Musikkåret 2015 - 13. Lindi Ortega: "Faded Gloryville"

Det er faktisk bare ei uke siden jeg ble oppmerksom på canadiske Lindi Ortega. Retter en stor takk til min kompis i Sandnes, Kjelli, også det en musikkelsker av rang!

Jeg har hørt på de fire albumene hun har gitt ut siden 2011. "Little Red Boots" fra 2011 er rein country, men hun har via "Cigarettes & Truckstops" (2012) og "Tin Star" (2013) til årets "Faded Gloryville" bevegd seg mer i retning det jeg best kan kalle et gammelpopaktig preg. Det er country/americana-antydninger, bevares, men stilen er klart endra på disse fire årene.

Derfor når ikke Lindi helt opp til min topp 10 for 2015 med årets album, men som helhet er dette en veldig interessant artist. Fra tidligere har hun to album og to EP-er, de tre første var uavhengige utgivelser.

Men når det er sagt, det at årets utgivelse er med på lista mi viser at dette er ei skive som absolutt har sine gode sider.

"Ashes" er et av høydepunktene på skiva:

https://www.youtube.com/watch?v=jytWfa2Pacw

Og her er albumet i sin helhet:

https://open.spotify.com/album/3MA26TxxDzQunxGi4zcAiB

Musikkåret 2015: 14. Chris Stapleton - "Traveller"

At en debuterende outlawartist vinner tre priser på Country Music Awards er egentlig for godt til å være sant, men det skjedde altså med 37-åringen Chris Stapleton i år. Årets mannlige artist, Årets nye artist og Årets album. Ikke nok med det, han er også nominert til fire Grammies, deriblant for Årets Album.

Dermed er det ingen novise vi snakker om, Stapleton har flere hits bak seg som låtskriver, men det var altså med "Traveller" han debuterte som soloartist. Og for en debut, han klarte også å nå toppen på Billboards albumliste, ikke bare den rene countrylista.

Når jeg hører på "Traveller" så er det mye bra, og hvis nå Stapleton får fortsette karrieren på egne premisser og ikke bli forma inn i Nashvilles glatte popcountry, så kan vi få mye å glede oss over i årene som kommer. For dette er stort sett et annet sound enn det som er gjengs i Nashville om dagen. Noen treige, nærmest trauste sanger med bare gitaren er det. Men det merkes en smerte i de sangene, en ekthet som savnes i mye av mainstreamcountryen.

Her er tittellåta "Traveller":

https://open.spotify.com/artist/4YLtscXsxbVgi031ovDDdh

Musikkåret 2015 15 Barna Howard - "Quite a Feelin'"

Musikkbloggprosjektet mitt har gått i en langvarig dvale, og jeg beklager virkelig det. Men nå når vi nærmer oss slutten på 2015 så fikk jeg lyst å sette opp en liste over de albumene som heva seg over snittet for meg i året som nå går for slutten. Jeg har valgt meg ut 15 album, og noen vil vel etterhvert si at det er litt slagside. Lista bærer mye preg av at jeg i min musikksmak stadig mer heller mot country/americana på den ene siden og melodiøs metal,gjerne med symfonisk tilsnitt og aller helst med kvinnelig vokal. Hva country angår distanserer jeg meg fra den glatte Nashvillecountryen, for meg er det den alternative delen av sjangeren som tiltaler meg, outlaw og mer røft og ekte.

Nok om det, her er første skiva ut:

15. Barna Howard - "Quite A Feelin¨"

 Det er bare et par uker siden jeg ble oppmerksom på amerikanske Barna Howard gjennom musikkbloggen.no, en ung singer/songwriter, men av den gamle sorten. Han blir beskrevet som Missouris reneste stemme og ga ut sitt selvtitulerte debutalbum i 2012. I år kom altså oppfølgeren og Howard har utvikla seg. Det er litt mindre melankoli, litt mer liv i musikken.

Ankepunktet er at flere av sangene fortoner seg nokså like. Det er umiskjennelig "60-talls folksound" over musikken, og det kan både være positivt og negativt. Men dette er en ung artist i utvikling, og jeg har han med på lista fordi jeg har troa på at her er det mye bra i vente. Høydepunktet på skiva er "Hands of Gloves", en usminka skildring av vold i nære relasjoner og hvor vanskelig det er å bryte ut.

https://open.spotify.com/album/2XQTHkm6IVLQBjyRpgILcE

Gi Barna Howard en lytt, som sagt, her er det rimelig sikkert mye bra i vente! Her er en video med tittelsporet, "Quite a Feelin'"

Eurovision 2015 - Forhåndskvalifiserte

Australias historiske representant Guy Sebastian. Bilde fra adelaidenow.com.au

Hele 7 land direkte til finalen i år fordi Australia får være med for å markere den 60. ESC, i anerkjennelse for den store interessen for konkurransen "Down Under" Det blir en utfordring for de med sendinger kl. 6:00 om morgenen onsdag, fredag og søndag, men det tar de nok på strak arm. Det er faktisk mulig å stå opp tidlig og få med seg en semifinale før en går på jobb! Og stemme får de lov til i begge semifinalene, som eneste land. Vinner de går finalen i Tyskland neste år, med Australia som medarrangør.

Vel, her er min dom over disse 7 som går direkte til finalen:

1. Østerrike: Etter Conchitas suksess ifjor kan vi trygt si at Østerrike ikke vinner i år. Ikke for det, balladen er grei den og den framføres med innlevelse. Men den har ikke x-faktoren Conchita hadde. Karakter: 3.

2. Australia: Australia i ESC, hvem hadde trodd det?! I utgangspunktet skal de bare være med i år, men de kan likegodt vinne hele greia! De stiller med en av sine største stjerner, Guy Sebastian, som måtte gi tapt for Kurt Nilsen i World Idol i sin tid. Sangen har soul og et eggende og sterkt refreng. Dette er rett og slett pop av høy klasse! Karakter: 5+.

3. Frankrike: Starter rolig og nedtona og utvikler seg sterkt derfra. Frankrike er et av landene som kan ballader, og denne er sterk med en artist med en stemme som bærer sangen godt. Den beste av de typiske balladene i år. Karakter: 5-.

4. Italia: Opera, sjølsagt stiller Italia med opera. Og de sparer ikke på noe, det skjønner vi allerede på tittelen "Grand Amore". Her er det patos til tusen og det er ikke uten grunn at dette er en av favorittene. Opera er i utgangspunktet ikke min greie, men dette er stort, det er mektig, og det er en stor stemmeprakt på de disse tre karene. Underdogelskeren i meg vil heller at Montenegro eller Estland, ja tilmed Australia skal vinne. Men objektivt sett, det er søren ikke mye å trekke her! karakter: 5+.

5. Spania: Jeg har aldri opplevd Spania vinne, deres seire kom mens jeg var lykkelig uvitende om hva ESC var for noe. Og de vinner ikke i år heller. I mine ører ei helt gjennomsnittlig ballade, og da hjelper ikke OK stemmeprakt på kjæresten til David De Gea. Karakter: 3.

6. Storbritannia: Britene har ikke tatt ESC på alvor dette årtusenet og det viser også deres mediokre plasseringer. I år stiller de med swingjazz/cabaret med en etterhvert god dose elektropop. Svinger gjør det, men det imponerer ikke meg. Karakter: 3.

7. Tyskland: Han som vant i Tyskland trakk seg på direkten på scena da han skulle få seiersbeviset og synge sangen sin. Jeg har ikke hørt den, så jeg kan ikke bedømme om tyskerne hadde hatt en bedre sjanse med han. Istedet ble det altså en mildt sagt sjokkert Ann Sophie som skal representere Tyskland. Ikke en sang som tar meg dette, på det jevne. Karakter: 3.

Konklusjonen min er at dette slettes ikke er noe dårlig ESC-år. Det er flere sanger som skiller seg ut som vinnerkandidater i et balladetungt felt. I mine ører står seieren mellom Estland, Montenegro, Australia, Italia og Nederland. Bidrag som ellers får pluss i margen hos meg er Moldova, Litauen, Portugal, Makedonia, Frankrike, Slovenia og San Marino, men jeg tror ikke noen av de har vinnersjanser, kanskje med et lite ünntak for Frankrike som kan seile opp.

Svenskene tror alltid at de skal vinne, og kanskje gjør de det. Jeg håper inderlig så ikke skjer, rett og slett fordi det er så altfor kalkulert det de kommer med, countrytwangen i åpninga til tross. Det kan også være kalkulert, kanskje de har Common Linnets og Nederlands suksess med et countrybidrag på 2. plass ifjor i tankene? Nei, nå skal jeg ikke være altfor konspiratorisk med söta bror:)

Eurovision 2015 - Semifinale 2

Montenegros artist Kez. Foto fra esccovers.com

Så er vi over til semifinale 2, torsdag 21. mai. Litt lavere kvalitet enn semifinale 1 var første inntrykket, men nå synes jeg det er rimelig jevnt. Det er noen perler her, men også et par kalkuner......

1. Litauen: Som ifjor er jeg helt på kollisjonskurs med det norske ESC-panelet når det gjelder en sang fra Baltikum. Ifjor slakta de den sjarmerende humørbomba til Latvia, i år totalslakter de en sang fra Litauen som jeg synes er riktig så fengende og trivelig. Det er litt countrypreg over den, den liver opp blant alle balladene og er en skikkelig friskus av en sang. Soleklart inne blant topp 10 hos meg. Karakter: 5-.

2. Irland: Nok en ballade, og sånn sett helt grei. Har sine gode øyeblikk, men forsvinner i mengden hos meg. Karakter: 3+.

3. San Marino: Etter å ha kommet til finalen for første gang ifjor er det artistutskiftning hos San Marino etter tre år med den samme dama. Men de holder fast ved legenden Ralph Siegel ("Ein Bisschen Frieden" bl. a.) som låtskriver. Lurt det, for etter en treg start er dette en sang som utvikler seg til å bli en behagelig og fin liten sak. Bør bli finale igjen for miniputtstaten. Karakter: 4+.

4. Montenegro: Gikk litt under radaren min ved første lytt denne, men dette er rett og slett en liten perle. Denne sangen har egentlig alt, morsmålet, nasjonalt særpreg, en dyktig artist som legger de følesene i sangen som den fortjener. Det Montenegro har kommet med før har vært temmelig forglemmelig, men denne kan gå hele veien! Adresse Podgorica i 2016? Karakter: 5+.

5. Malta: Den andre sangen i år med tittelen "Warrior" og Amber er en mye mer kokett warrior enn Georgias Nina Sublatti. Ballade som glemmes fort. Karakter: 3.

6. Norge: Jeg har ikke lagt skjul på at jeg heller ville hatt Erlend Bratland og hans "Thunderstruck" her, den hadde skilt seg mer ut i dette balladetunge feltet. Men når det er sagt så er det slett ingen dårlig sang vi stiller med i år. Jeg er bare redd for at den ikke skal klare å skille seg ut. Mye avhenger derfor av sceneprestasjonene til Mørland & Scarlett. Føler meg rimelig trygg på finale, men utover det kan egentlig alt skje. Karakter: 4.

7. Portugal: Også dette en sang som gikk litt under radaren min ved første lytt. Men den har vokst hos meg. Morsmål et stort pluss og så er den fengende. Portugal er standhaftige og fortjener nesten bare utifra det en god plassering snart. Håper den kommer her, men er dessverre langt fra sikker. Men Leonor Andrade må forbedre vokalprestasjonen sin, den ødelegger for 5-tallet. Karakter: 4+.

8. Tsjekkia: Tsjekkia har en traurig ESC-historie og jeg tror ikke den blir forbedra i år. En ultrakjedelig ballade, et gjesp rett og slett. Karakter: 2-.

9. Israel: Sjøltillit har Israels "Golden Boy", det skal han ha, "I'm the king of pop!" utbasunerer han ihvertfall tre ganger i denne sangen. Bra refreng, men ellers gir den meg ikke noe særlig. Karakter: 3-.

10. Latvia: Ifjor elska jeg det latviske bidraget, i år er det nesten stikk motsatt. Jeg skjønner ikke mye av dette, har på følelsen av at mange ser på den som kunstnerisk. Men jeg har mine sterke tvil om den har noe i ESC å gjøre. I mine ører er den en kalkun, men jeg har tatt feil før..... Karakter: 1.

11. Aserbajdsjan: Dette er et land med en kort, men likevel ærerik ESC-historie. De rader opp gode plasseringer, mye ved hjelp av svenske låtskrivere. De sverger så og si alltid til ballader, men denne er blant de som forsvinner i mengden hos meg, men en sterk vokalprestasjon styrker bidraget. Karakter: 3+.

12. Island: Island kaster seg dessverre også på balladebølgen. Maria Olafs(dottir) er ingen Yohanna (nr. 2 da Rybak vant) og denne her glemmes fort. Karakter: 3-.

13. Sverige: Jada, Måns Zelmerlöw skal ha for en åpning med utprega countrytwang. Men for meg blir dette for kalkulert, Sverige er tydeligvis et land som i deres egne øyne SKAL vinne og da tar de i bruk de virkemidlene som skal til. Sangen er ikke dårlig, men som sagt, dette blir for kalkulert, det blir for overlessa og jeg håper virkelig dette ikke er vinneren i år! Karakter: 4.

14. Sveits: Ballade som har et OK refreng, men ikke mer. Karakter: 3.

15. Kypros: En fin liten sak dette, nærmest tilbakelent. Deilig for en gangs skyld med ei ballade som ikke er overlessa med musikalske effekter. Men spørsmålet er om den er for minimalistisk? Karakter: 4-.

16. Slovenia: Karakteristisk stemme på Maraaya, jeg synes jeg har hørt noe lignende i dagens popverden, men klarer ikke helt å plassere den. Bra sang dette, fengende, god rytme og i mine ører inne blant topp 10. Karakter: 5-.

17. Polen: Jeg bryr meg vanligvis ikke om videoene, det er musikken som teller for meg. Men denne er litt spesiell. Vi ser en artist, Monica Kuszynska som i begynnelsen ser på bilder og videoer av seg sjøl fra før ulykken som gjorde henne lam fra livet og ned. Sjølve sangen begynner som en helt ordinær ballade, men den hever seg ettehvert til et sterkt refreng og en av de bedre balladene i årets konkurranse. Blir spennende å se om hun under framførelsen sitter på scenegolvet eller om hun sitter i rullestolen. Karakter: 4.

Da gjenstår bare de som går rett til finalen, og siden jeg er så godt i gang skal dere ikke se bort fra at de også kommer i kveld :).

Eurovision 2015 - Semifinale 1

Estlands representanter: Stig Rästa og Elina Born.


Det er Eurovisiontid igjen, og siden vi har bikka mai med god margin og det er 12 dager til det braker løs i Wien så har jeg foretatt min vurdering av årets sanger. Deler det i tre og kommer her med betraktninger rundt semifinale 1, som jeg synes er en del bedre enn nr. 2 der Norge er med.

SEMIFINALE 1 - TIRSDAG 19. MAI

1. Moldova: Vi får faktisk en bra begynnelse. Denne sangen har et røft lydbilde som jeg blir sugd inn i, med et suggererende refreng. Dette er i mine ører en sterk oustider. Karakter: 5 -.

2. Armenia: Beskyldt for å være politisk denne, ordene "Don't deny" går igjen med tanke på det som flere land har anerkjent som et folkemord på armenerne for snaut 100 år siden. Det er en sterk sang, sterke vokalprestasjoner, men blir vel overlessa og anmasende etterhvert. Karakter: 4 -.

3. Belgia: Annerledes denne fra Belgia, noen mener det er en blek gutteutgave av Lorde. Det er ikke musikk som uniddelbart fenger meg, men det er en del som har denne som sin favoritt. Karakter: 3.

4. Nederland: Et land som har reist seg kraftig de par siste årene, Common Linnets på 2. plass var en åpenbaring ifjor med sitt sobre countrybidrag. Og Nederland leverer igjen. Sangen skiller seg ut, jeg liker rytmen og refrenget er dødsbra. Ikke noe imot om denne vinner. Karakter: 5.

5. Finland: Fire menn med Downs og autisme leverer historiens korteste ESC-bidrag. Syntes først det var tøft av Finland å stemme fram de, men spørsmålet om de vant fordi de er de de er henger der dessverre. "Adresse Wien"-teamet hadde den som nr. 1 av de 10 første. Men jeg synes det blir for monotont og ensformig. Karakter: 2+.

6. Hellas: Kjedelig ballade, enkelt og greit. Karakter: 2.

7. Estland: Ifjor var det Latvia som var min umiddelbare favoritt, i år er det Estland. I et år med mange ballader liver denne midttempo saken opp. En duett om det å våkne opp etter en one-night stand. Det er godt å høre skikkelig gitar og jeg er blitt ordentlig glad i denne. Min vinner! Karakter: 6.

8. Makedonia: Jaggu meg kommer ikke Makedonia med en liten perle også, et land som ikke akkurat har lyst opp ESC-himmelen til nå. En sjarmerende sang der spesielt refrenget trekker opp. OK, den er svenskeskrevet, men mye heller denne enn "Heroes". Karakter: 5.

9.  Serbia: Joda, denne er bra ei god stund, men så kommer det noe tekno som jeg føler er rimelig malplassert. Karakter: 4.

10. Ungarn: Rolig og altfor kjedelig fredssang. Karakter: 2.

11. Hviterussland: Duett som begynner med en mann med en grusom engelsk. Tar seg noe opp, OK rytme. Karakter: 3.

12. Russland: Sang om fred og samhold mennesker imellom fra Russland, jeg formelig hører Putins glasshus single...... Da hjelper det ikke noe at sangen er dørgende kjedelig og intetsigende. Karakter: 2-.

13.  Danmark: Hva er dette da Danmark? Unge deodorantgutter med en uptempo sak med et fengende refreng, det skal sies. Men egentlig er det bare en gjennomsnittlig popsang. Karakter: 3+.

14. Albania: Plussen her er ei sterk stemme, men i bunn og grunn er dette en dusinvare ballade som utvikler seg til å bli en smule anmasende. Karakter: 2+.

15. Romania: Helt grei rockeballade som for det meste går på morsmålet, noe som er et pluss. Et viktig tema, om barna som blir igjen når en av eller begge foreldrene reiser til Vest-Europa for å jobbe. Karakter: 4.

16. Georgia: Den første av to bidrag med tittelen "Warrior". Og Nina Sublatti framstiller seg som en tøff kriger i videoen. Men dette blir vel overlessa for meg. Karakter: 3-.

Min dom over semifinale 2 og de sju direktekvalifiserte, der Australia er et spennende "wild card" kommer ut i neste uke, da jeg nå skal reise i konfirmasjon.

MGP 2015

Bilde fra tetriz.no


Pinlig at jeg ikke har skrevet noe før i år, flyttesjau får ta en del av skylda, men dog...... iPoden tok kvelden og måtte formateres, etter det ville den ikke ta til seg iTunesbiblioteket mitt igjen...... Så da er Spotify redninga.

Rett på sak, årets MGP-sanger er frigjort og jeg har gjort én lytt på Spotify (takk til MGP-entusiast Anders M. Tangen for spillelista!). Og her er mitt førsteinntrykk, med poengsum fra 1 til 10 og jeg begynner i bånn.

1 poeng - Staysman & Lazz: "En Godt Stekt Pizza"

Luxus Leverpostei møter MGP....... Vel, det finnes noen fengende rølpesanger der ute, denne er det ikke. Den er for tilmed tam i sin sjanger. Plumbo leverte lysår bedre enn dette med "Ola Nordmann" og denne må bare forbigås i stillhet.

2 poeng - Raylee: "Louder"

Raylee imponerte i Stjernekamp. Her gjør hun det ikke. Intetsigende og sangen sitter ikke i hodet.

3 poeng - Ira Konstantinidis: "We Don't Worry"

Musiseringen er original i forhold til de andre sangene og de par-tre første sekundene bærer bud om noe bra, men som ikke kommer. Sangen stamper og kommer bare ikke i gang.

4 poeng - Karin Park: "Human Beings"

Det er kvaliteter her, men sangen tar ikke helt av og fenger ikke.

5 poeng - Elisabeth Andreassen/Tor Endresen: "All Over the World"

Bra arrangement, det skal denne sangen ha. Men den blir for tradisjonell, sanger som dette har vi hørt i Eurovision i dusinvis av år. Og derfor blir den dusinvare.

5 poeng - Contrazt: "Heaven"

Trekker et poeng for engelsk tekst, Contrazt skal synge på norsk, basta! Joda, fengende og grei sang, men kunne vært enda mer fengende.

6 poeng - Alexandra Joner: "Cinderella"

Jada, det kommer seg nå. Velpolert sang dette, men kommer ikke helt i gang og faller derfor såvidt utafor mine kandidater til Superfinalen.

7 poeng - Mørland & Debrah Scarlett: "A Monster Like Me"

Kjedelig start, men sangen tar seg opp, og det er noe her som jeg liker. Flere steg opp fra fjorårets norske vinner ihvertfall. Den tar seg opp og er nok en sang som bare blir bedre jo mer en lytter på den. Men tittelen kler ikke musikken.

7 poeng - Jenny Langlo - "Next To You"

Kjølig atmosfære i denne sangen, men et mektig arrangement hever den flere hakk. Det er absolutt kvaliteter her, og nok til å ta den til Superfinalen.

9 poeng - Marie Klåpbakken - "Ta Meg Tilbake"

Pluss for norsk tekst, og et nydelig refreng bærer denne sangen, kanskje helt til topps?

10 poeng - Erlend Bratland - "Thunderstruck"

De som fabler om etteraping etter Conchita Wust kan bare gå og legge seg. Denne sangen står på egne bein, og det takket være Erlend Bratlands mektige stemme. Eneste gangen disse 11 sangene ga meg gåsehud var under refrenget her og Erlend virkelig bærer denne sangen. Fengende og dette er min vinner.