Foto: Lars Martin Bøe/Universal Music.
TIX er ute med album, en blanding av nye låter og de låtene som de siste 2-3 årene har befestet han som Norges største popstjerne.
Og vi har å gjøre med en artist som er kontroversiell i den forstand at du med letthet kan komme over både lovprising og totalslakt av han, både som musiker og person. Og de to første låtene jeg har valgt fra skiva viser noe av dette.
For med Hvis Jeg Forlot Verden fikk TIX mye kritikk fordi den ble tolket som å gjøre selvmord til en løsning. Det tok noen lytt før jeg skjønte at det var nettopp denne låten kritikken gjaldt. Rett og slett fordi uttrykket "å ta en kule for deg" er noe jeg har hørt mange ganger, og som jeg aldri har tatt bokstavelig. Heller som en metafor på hvor sterke følelser en har for en person. Og jeg har hørt låter før der temaet har vært hvordan det ville blitt for den andre hvis en selv forlot verden. Så hvorfor TIX skulle få pes for det har nok mer å gjøre med hans fortid å gjøre, bl. a. med tvilsomme russelåter med rimelig drøye tekster.
For meg er denne låten kompleks. Musikalsk sett er det den beste på albumet. Det er en fet melodilinje og låten er faktisk temmelig rocka i noen passasjer. Det jeg reagerer på med teksten er at jeg synes den er en smule vel selvmedlidende. Men på den annen side har jeg forståelse for at det kan bli sånn gitt at det er sterke følelser som beskrives.
De som ikke liker TIX fikk vann på mølla med denne låten og la ut om hvilken dårlig fyr og hvilket dårlig forbilde han er. Så gikk det et par uker og Pust kom. Da ble det øredøvende stille fra kritikerne. Det virket som de ikke klarte å håndtere at han kom med en låt som problematiserer voldtekt. Og det på en meget direkte måte, ihvertfall kan jeg ikke erindre at det er blitt gjort så direkte i en norsk sang før. Jeg tar forbehold om at jeg her tar feil, men uansett så ble det dørgende stille fra alle kritikerne.
Det ga meg assosiasjoner til islandske Hatari under Eurovision 2019 i Israel. De som meldte seg på den islandske uttakingen fordi Eurovision gikk i nettopp Israel. Som fikk sterk kritikk av Palestinavenner fordi de i det det hele tatt deltok. Og som fikk kritikk og hånlatter fra Israelvenner som pekte på at Hatari også frontet skeives sak, og at de ville bli lynsja i palestinske områder hvis de gjorde det der. Så hva gjorde Hatari? I sin ledige tid under oppholdet i Israel dro de til Vestbredden og spilte inn en musikkvideo med Bashar Murad, en skeiv palestinsk artist som deltar aktivt i palestinernes frigjøringskamp. Videoen og låten ble sluppet få dager etter Eurovision, og både Palestinavennene og Israelvennene ble spilt sjakk matt og kritikken stilna brått.
Det samme føler jeg TIX har gjort her. Spilt ut Hvis Jeg Forlot Verden først, kritikerne ble lokket fram og fikk sine 15 minutter i rampelyset der de overgikk hverandre i karakteristikker over hvor dårlig TIX var som musiker og person. Så spilte han ut Pust, og kritikerne ble altså spilt sjakk matt. Rett og slett genialt.
For selvsagt er TIX verken en dårlig musiker eller en dårlig person. Ja, både musikk og tekster er til tider enkle og i en dels ører platte. Men vi har i dag en generasjon unge som vil ha budskapene enkle og rett fram, ikke pakket inn i tekniske musikaske finesser eller ordspill som får litteraturkritikeres munner til å renne i vann. Det har TIX forstått, og han har også forstått at barn og unge trenger forbilder som ser de og som snakker deres språk.
Det sies at overgangen til å skrive mer seriøse tekster kom da TIX ble invitert til begravelsen til en ung fan som døde av kreft. At den opplevelsen satte slike spor i han at det førte til at mange av tekstene ble mer alvorlige. Han skrev også en låt til denne jenta, som han framførte på TV i et lite rom, for hennes foreldre, bror og nære venninne.
I det hele tatt er det interessant å se hvor forskjellige følelser og oppfatninger som kommer i sving rundt en artist og person som TIX/Andreas Haukeland. For meg virker det som kritikerne ikke helt klarer å skjønne de menneskene som føler seg berørt og truffet av hans musikk. At man ikke klarer å sette seg inn i livene til de som føler at denne musikken og disse tekstene har en positiv virkning i disse menneskenes liv. Jeg vet om foreldre med barn med Tourettes som priser seg lykkelig over at TIX finnes og at han er der som forbilde for deres barn, for å vise de at de er bra nok som de er, og at de kan nå så langt de vil, sin Tourette til tross. Også barn som blir mobbet, som føler at de blir sett av Norges største popstjerne. For å være ærlig, jeg skulle ønske at da jeg gikk gjennom mitt ni år lange mobbehelvete i grunnskolen, at det var en artist da som så oss som ble mobbet og som fortalte oss at vi var bra nok som vi var. Jeg ikke bare tror, jeg vet at det hadde gjort hverdagen min en tanke lettere. Derfor er videoen til Fallen Angel fortsatt aktuell, for kampen mot mobbing tar aldri slutt.
Gutter Gråter Ikke er også en viktig låt. Unge menns psykiske helse er en hjertesak for TIX, noe han eksemplifiserte i debatten med Anders Grønneberg rundt at Grønneberg hadde harselert med at han hadde fortalt sin historie og grått på Lindmo. Der han sa at problemet er jo at unge menn ikke gråter, de tar sitt liv. Det høres kanskje banalt ut, men det at han gråt på Lindmo kan ha vært katalysatoren til at en del unge menn turte å åpne seg, turte å ta de tårene overfor en venn framfor å sette en kule eller finne seg et rep.
Kjente låter som Jeg Vil Ikke Leve og Tusen Tårer er selvsagt med. De to første sangene i en trilogi der Ut Av Mørket/Fallen Angel var den siste. Også det viktige låter som jeg vet har vært til hjelp for mange. Så skal TIX også fortsatt lage låter som ikke skal være så dype og alvorlige som de som her er nevnt. Mitt Hjerte I Dine Venner er sånn sett en mer vanlig sang om tapt kjærlighet, selv om det er såre følelser også her.
Alt i alt så viser dette albumet hvorfor Andreas Haukeland og hans alter ego TIX i dag er en artist som betyr mye for mange mennesker, en artist som har spilt en rolle i manges liv, og som har løftet mange menneskers liv. At det er noen som står på den andre siden, som ikke forstår det, eller som avfeier han som en gjennomkommersialisert kyniker, slik vil det alltid være. Og ja, det er mye strategi også bak suksessen til TIX. Men når vi kritiserer artister for at de er kommersialiserte, strategiske og endatil kyniske så skal vi ikke glemme at en artist også er et menneske. En artist har også sine tanker og sine følelser. Noen lar det skinne igjennom mer enn andre, og det er gjerne også de som får den største kritikken for å være kommersialiserte, strategiske og kyniske. Det er på mange måter en musikkartists lodd her i livet.
Karakter: 5/6.
Som et PS legger jeg ved kommentaren fra danske Lykke Nygaard under videoen til Hvis Jeg Forlot Verden, da jeg synes hun beskriver godt hvordan en låt som en del andre fordømmer kan virke positivt inn på et menneske:
The combination of soft vulnerability and almost aggressive desperation in this song is so interesting. One thing I absolutely love about a lot of Andreas' music is that the lyrics are like a hug from an empathetic friend who allows you to cry in their arms and who understands your pain, yet the catchy, cardio-friendly beat of his music is empowering and makes me want to run and/or dance the pain off. It doesn't leave me in a dark place, it allows me to put down the facade for a second and be in my feels, but then it pulls me back up.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar