Ekteparet Johnny Hawthorn og Kirsten Proffit (kalt KP) er ute med sitt 2. album som band sammen, og jeg var godt fornøyd med deres debut i 2019. Derfor har jeg nå de siste dagene lyttet en del på oppfølgeren, som kom 25. februar.
Åpningssporet All the Right Reasons har blitt en stor favoritt hos meg og jeg har tatt den med på min spilleliste over Årets sanger. En fengende låt med det den kule setninga You had all the right reasons for doing me wrong som et treffende hook. Om et ungdomsforhold som til slutt ikke gikk som ønsket.
På første skiva var det enkelte låter jeg følte var litt stillestående, det opplever jeg ikke her. Det er bare én helt neddempet låt, og den liker jeg også godt. Det er en inderlighet over When Georgia Cries, som berører meg. Faktisk minner den meg om Espen Linds nydelige When Susannah Cries og det er ikke bare titlene som ligner, jeg synes både Lind og The HawtThorns klarer å skape den magien som gjør at jeg klarer å se for meg de kvinnene de synger om.
Albumtittelen dukker opp i On the Way, som er en gengende låt der The HawtThorns viser at de lar seg inspirere både av country og det vi kan kalle gammelpop. De kommer jo fra California, og jeg nevnte da jeg skrev om det første albumet at Gram Parsons er en av deres store inspirasjonskilder. Det kan jeg høre på denne låten, og på flere av de andre.
Keep it Alive har et litt storslått lydbilde, spesielt i starten, og det liker jeg. Og så liker jeg KP's vokal, hun er tydelig slik at jeg får med meg hele teksten, noe som er en styrke. Johnny Hawthorn utmerker seg med utsøkt traktering av gitaren, og bidrar sterkt til et fyldig og variert lydbilde.
På avslutningssporet The One That Got Away bidrar Johnny også på vokalsida, og her er countryvibbene tydelige, noe jeg liker godt:
I det hele tatt synes jeg at The HawtThorns har utviklet seg sterkt i positiv retning siden det gode debutalbumet. De harmoniserer fint sammen, og det er en styrke og en kraft i formidlinga av låtene som hever det hele. Skiva har knapt et svakt punkt, dette er behagelig å høre på rett og slett.
Karakter: 5,5/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar