The Dogs med Kristoffer Schau i spissen opprettholder tradisjonen med albumutgivelse på nyåret hvert år. "Before Brutality" er deres 7. fullengder og igjen får vi ei skive rett fram og aggressiv rock blanda med noen mer melodiøse låter.
Det begynner skikkelig aggressivt med Let's Start a Riot, en typisk Dogslåt der Schau nærmest spytter ut ordene. Men Schau legger til at opptøyene kanskje ikke skal starte i dag...... Lord Knows, The Fiction Has Worn Out er også av det heftige slaget, og denne liker jeg godt:
Jeg kan trygt si at jeg vet hva jeg får med et Dogsalbum, det er forskjellige variasjoner over raske, aggressive låter med underfundige tekster. Faren er at det kan bli litt repeterende, derfor er det godt at det er noen oaser med mer melodiøs musikk på denne skiva. There Won't Be An Encore er den første av de, og den sitter bra, men Let the Barrel Rest My Head er hakket bedre synes jeg:
Gromlåten på dette albumet er imidlertid The End Has Begun der Schau har med for meg ukjente Ellen Rautio som sparringpartner på vokal, og dette er en låt som sitter som bare fy hos meg. Melodiøs, meget gode vokalprestasjoner og tett og godt spilt:
Men The Dogs skal først og fremst være hardt og aggressivt, og på det området er Suicidal Appetite et meget godt eksempel:
Albumet har egentlig ingen dødpunkter blant de ti sporene, Who's Gonna Pay, No Pleasant Surprise og At the Birth of a Song er rock med solid trøkk. Tried to Borrow Some Colours of Your Rainbow er en melodiøs avslutningslåt der Schau får fram det mer følsomme i sin sangstemme.
The Dogs befester med denne skiva sin posisjon som et av landets fremste rockeband, og forhåpentligvis vil omverdenen også få ørene opp for de nå.
Karakter: 5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar