Jeg har hatt en aning en stund om at Tove Bøygard var svanger med et nytt album, og nå på nyåret kom det digitalt. Hennes forrige fullengder, "Blåe drag" var ei rett ut nydelig skive som havna på 7. plass på min Topp 10-liste over Årets Album i 2017.
"Jord" er ikke stort dårligere, for igjen har vi en artist med en distinkt stemme som forteller viktige historier og maler de inn med sjelfull og vakker musikk. Jeg setter spesielt pris på de fire første sporene, som alle er sjølstendige, sterke sanger med historier fortalt med inderlighet og tydelighet.
Åpningssporet Hjarte kan sjølsagt tolkes som retta til en enkeltperson, men jeg har på følelsen at det er landet Norge Tove Bøygard synger til. Med et budskap om at en før var åpen overfor verden og andre mennesker, men at en nå har lukket døra i frykt for det ukjente. "Kor spora det tå?" er spørsmålet Bøygard stiller. En viktig tekst:
Tittelsporet Jord er om å komme hjem til der en har sine røtter:
Småkårstestament er den vakreste hyllesten til en forelder som jeg har hørt på lange tider. Om faren som bygde opp et småbruk opp i fjellsida som sitt livsverk samtidig som han arbeidet i kommunens hjørnesteinsbedrift. En mann som ikke fikk sett mye av verden med unntak av en tur over dammen for å se stedet der hans far igjen prøvde lykken på 30-tallet, men som likevel bygde seg et helstøpt liv. En tvers igjennom nydelig historie om en av hverdagsheltene som har bygd opp landet, fortalt med ekte kjærlighet og varme:
Så får vi en ode til den trygge og gode kjærligheten i Kjær Leik:
Tove Bøygard har også funnet plass til to coverversjoner, Wagon Wheel, som senest ble en kjempehit for Darius Rucker er blitt til Rokk Ved Meg og Tennessee Ernie Fords Sixteen Tons (også spilt inn av Johnny Cash) er direkte oversatt til 16 Tonn. Tematikken i de opprinnelige tekstene er beholdt og det gjør at de oppleves som autentiske. Spesielt 16 Tonn, om fabrikkarbeideren som ber St. Peter om ikke å hente han hjem ennå fordi sjefen forventer mer blod og svette.
Stilla er en bluesaktig låt der Bøygards sterke stemme kommer virkelig til sin rett. Fjør er albumets mest rocka spor, med en tung beat som river i meg.
Mink er sangen med mest countrypreg, med nydelig strengespill. Tekstmessig så brukes det kommende forbudet om pelsdyroppdrett som en metafor på å at vi sjøl må sette oss fri fra de stengslene vi har skapt i våre egne liv:
Váre Lukka og Ferdamann, der Bøygard mer snakker enn synger avslutter et nytt vakkert album fra Tove Bøygard. Sistnevnte avsluttes med setninga "Me kjem ifrå same jord" og peker da mot albumtittelen og et budskap om at vi må ta vare på og redde jorda vi lever på før det er for seint. Bøygard leverer viktige og nære tekster formidla med ei distinkt og følsom stemme og pakka inn med sjelfull musikk.
Hun gir oss rett og slett den musikken og de tekstene vi som land og folk trenger å høre.
Karakter: 5,5.
PS: Vinylutgaven kom 08.12., altså for en drøy måned siden. Den digitale utgivelsen skjedde nå på nyåret, og det er utifra den at jeg har skrevet denne anmeldelsen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar