Har i to omganger sett Country Music Awards fra november, 50-årsutgaven ble kalt "Country Musics Greatest Ever Night". Vel, i mine ører var det fint lite som fenga, det gikk i den samme intetsigende duren hele veien. Det var musikk uten sjel, rett og slett.
Da er det noe anna med hun som kalles "Queen of Outlaw", Nikki Lane som her kommer med sitt 3. album. Her er det trøkk i musikken, det er sjel og innlevelse. Det er det her som er country som gir meg som lytter noe, mainstreamcountryen fra Nashville er i sammenligning dvask og uinteressant.
Likevel, Nikki Lane bor i Nashville og på dette 10-låters albumet er det både fengende låter og godt balladeprega materiale. "Jackpot" er et av de fengende høydepunktene på skiva:
Tittellåta "Highway Queen" er en låt med godt trøkk:
"Big Mouth" er det skkelig godt driv i, en sang om småbysladderen:
Til slutt må åpningssporet "700,000 Rednecks" med:
Ellers så er "Lay You Down" også en fengende god låt, i "Companion" hører vi spesielt en råhet i stemma som jeg faller totalt for, flott koring og et lydbilde som minner om tidlig Emmylou Harris. "Foolish Heart" er en mer rolig låt der Nikki Lane lar de mer følsomme sidene ved stemma si tre fram. I "Send the Sun" får strengeinstrumenter briljere en del i en behagelig og fin sang. "Muddy Waters" er ei fin ballade mens albumet avsluttes med den sobre og følsomme "Forever Lasts Forever".
Nikki Lane er en av flere artister som min musikknerd av en sjef har anbefalt meg, og det er nesten bare gull han tipser meg om :)
Karakter: 5,5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar