Little Big Town - "The Breaker"

Innen mainstream country er det etter mitt skjønn bare Brad Paisley og Little Big Town som er verdt å lytte til for tida. Men etter en litt tam opptreden med "Better Man" på Country Music Awards var det med bange anelser jeg begynte å lytte på LBT's nye album.

Men jeg ble raskt beroliga, Karen Fairchild, Kimberley Schlapman, Philip Sweet og Jimi Westbrook leverer et stort sett godt album. De viser at de er blant de få innen mainstream country som utvikler seg musikalsk og som våger å ta inn nye elementer i musikken sin. Nå skal det sies at mange av låtene på skiva ikke er hva jeg akkurat forbinder med country, men jeg liker 3/4 av låtene, og det er de ni første. De tre siste, inkludert tittelåta "The Breaker" blir for tamme og søtladne, og der faller de i Lady Antebellumsuppa. Trioen som ga ut et lovende debutalbum, men som så ble totalt musikalsk utvanna på de neste utgivelsene.

Skiva begynner med det jeg vil kalle en behagelig gladlåt i "Happy People":

Hovedvokaljobben går på omgang mellom jentene og gutta og på låt 2 er det de sistnevnte som leder an i et av albumets høydepunkt, "Night On Our Side":

"Lost In California" er en litt rolig sak der LBT eksperimenterer med lydbildet, det er faktisk noen elektroniske elementer her som ikke faller så galt ut, rett og slett uvante takter fra Nashville. "Free" begynner også litt uvanlig til LBT og country å være, utvikler seg til en liten perle med vakre harmonier.

"Drivin' Around" starter med koring som viser at LBT må ha hørt på ABBA, litt oppstykka sang, men med et bra refreng og ABBA-vibbene holder seg sangen igjennom. Sjølsagt må en nostalgisk låt være med og "We Went To the Beach" inntar den rollen, en trivelig og ukonvensjonell sak dette.

Første singel fra skiva, "Better Man" fungerer en god del bedre her enn inntrykket jeg fikk live.. Også her eksperimenterer LBT ørlite med lydbildet:

"Rollin'" er den mest rocka låten på skiva, og det er bra trøkk i denne:

"Don't Die Young, Don't Get Old" er også en bra låt med fine harmonier. Men så faller albumet som en stein på de tre siste låtene. Ja, jeg liker egentlig at album skal ha tosifra antall låter, men i mine ører kunne LBT nøyd seg med ni her og glatt fått 5,5 av 6 av meg.

"Beat Up Bible" er den obligatoriske sangen med kristent innhold som nesten enhver mainstream countryartist må ha en av på sine album. Den er platt og faller igjennom. "When Someone Stops Loving You" og tittelåta "The Breaker" er intetsigende, dvaske låter som du får tolv av på dusinet fra Nashville. Synd at et ellers bra album blir trekt ned av disse tre avslutningslåtene.

Likevel, hovedinntrykket er så absolutt på plussida, så derfor blir karakteren: 4,5.