Hører av og til på Radiorock på NRK P1 på fredagskveldene, og sist fredag stifta jeg for første gang bekjentskap med Dropkick Murphys. To låter fra deres nye album ble spilt, og det falt virkelig i smak. "Celtic punk" kalles musikken, det er for det meste drivende rock med sterke irske elementer. Såpass sterke at jeg kunne banne på at de var irske. Men nei, de er fra Boston, USA, og etter det jeg har tilegna meg av kunnskap om de så er de et band som er sosialt engasjerte og trygt plasserte på venstresida, bl. a. står vanlige arbeideres rettigheter sterkt hos Ken Casey & co. Og de har også gitt klare beskjeder til republikanske politikere som har prøvd seg med å bruke noen av deres sanger på sine valgarrangement.
Åpningssporet "The Lonesome Boatman" uten tekst, utenom "aooo aooo"-koring, men heftige rytmer. Så er det rett på sak med "Rebels With A Cause" med aggressiv vokal og et salig rått tempo. Elsker energien i denne låten, her en mer akustisk, men leikevel heftig versjon:
Rent musikalsk så er dette perfekt partymusikk, men på den annen side så har Dropkick Murphys et budskap de vil ha fram i sine tekster. "Blood" er også en herlig sang og det er flott å oppleve den energiske koringa på denne og så og si alle låtene. Denne er skivas høydepunkt og akkompagnert av denne videoen så får jeg gåsehud x 10!
Rent musikalsk så går mine tanker til Sean McGowan og The Pogues når jeg hører "First Class Loser". Tekstmessig så skulle jeg ikke forundre meg om de har en viss president i tankene......
Til slutt må jeg ta med Dropkick Murphys versjon av "You'll Never Walk Alone". Den når ikke magien i Gerry & The Pacemakers versjon, men inderligheten i framføringa gjør den til en god nr. 2. Ken Casey har i et intervju sagt at han hørte sangen like etter at han hadde vært i en av mange minnestunder for personer som hadde dødd av overdose og at teksten summerte opp hans følelser over hvor meningsløst det er med alle som dør av overdose. De spilte den inn for å gi håp til alle som er ramma av narkohelevetet, enten som bruker eller som pårørende, at det er håp.
De andre låtene på skiva er også herlige og jeg blir så imponert over energien til dette bandet. Jeg er blitt rett og slett forelska i dette albumet, og det blir min andre toppkarakter for året! Og Dropkick Murphys katalog skal gjennomgås utover vinteren og våren!
Karakter: 6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar