Sunny Sweeney - Rhinestone Requiem

Det er åtte år siden sist jeg omtalte et album fra Sunny Sweeney, og det er to utgivelser jeg da ikke har hatt på radaren.

Det litt morsomme denne gangen er at hun starter med en cover av en låt som jeg husker med Gary Holton og Casino Steel på 80-tallet, ... Find It Where I Can, originalen er med Waylon Jennings. Jeg synes Holton/Steel har en råere versjon enn Sweeney, men det er egentlig ikke så rart.

Uansett så utvikler dette seg til å bli et herlig countryalbum der jeg synes Sweeney holder på den ektheten jeg følte hun hadde en del av på Trophy i -17. Diamonds and Divorce Decrees er en fengende herlig countrylåt fra start til slutt:

Tekstmessig er det rimelig tradisjonelt med hovedvekt på trøblete forhold, som på Traveling On som også er en deilig låt der steelen flyter som fløyel gjennom låten:

Sweeney er fra Texas og Houston Belongs To Me henspeiler på det. Igjen er det om forhold går i oppløsning, og musikken er country som føles ekte og meget passende til en slik tekst:

Skal jeg ha et ankepunkt er vel at det er lite variasjon hva tekstinnhold angår, men det veies opp ved at musikken er så nydelig. Det er rett og slett befriende å høre et countryalbum som dette, og det er tydelig at Sweeney med dette albumet har gått litt tilbake til røttene. Siste låt ut her er Waiting for a Reason to Stay.

De fem resterende låtene er også godt countryhåndverk, som f. eks. I Drink with Others og Half Lit in 3/4 Time. 

Totalt sett er dette noe nær en innertier av et countryalbum. Det er slik jeg vil ha det, jeg vil egentlig ikke ha det pålessa som det ofte blir når countryen skal popes opp. Det slipper jeg å forholde meg til her, og da blir det som jeg sa et befriende album å høre på. Takk Sunny Sweeney!

Karakter: 5,5/6.