Jeg skjønte lite da tyske Lord Of The Lost ble sist i Eurovisionfinalen i -23 med min største favoritt det året, Blood & Glitter. Men jeg kan vel si at jeg forstår det bedre nå når jeg har hørt en del på deres nylig utgitte første album etter ESC-23. Låten da var nok mer "pusete" enn de egentlig er, for på dette albumet er det stort sett knallhardt. Og det sitter, spesielt de fire første låtene er gromme metalspor i mine ører. Dessuten, dette er det første i en albumtrilogi, så her er mye spennende musikk i vente!
Åpningssporet ... Bazaar Bizarre er både hardt og mektig, og gir et kraftig signal om at Chris Harms & co nok ønsker å distansere seg litt fra inntrykket mange fikk av bandet under ESC-deltakelsen. Jeg lurer på om dette er en kommentar til tida vi lever i nå der mange har sine liv på sosiale medier som TikTok som er nevnt i teksten. Og jeg vil påstå at videoen er et kunstverk i seg sjøl.
My Sanctuary er en mer rett fram metallåt, om det å finne noe godt og hellig sjøl om en opplever mørke i livet. Her får rockefoten bevegd seg for å si det sånn.
LOTL har med andre artister på seks av de elleve låtene og på Light Can Only Shine In The Darkness er ingen ringere enn Within Temptation og deres vokalist Sharon den Adel med. Låten er et strålende eksempel på at det går an å lage gode metallåter der kjærligheten er temaet. Det er ikke det eneste sporet at jeg opplever det på denne skiva, og det er litt godt at vi også på ei metalskive kan oppleve tekster som framhever den gode kjærligheten og dens evne til å bringe lys inn i tilværelsen. Det være seg kjærligheten til en partner eller mellom foreldre og barn.
I Will Die In It var en låt der jeg følte at jeg måtte dykke ned i teksten og forstå den. Og jeg må si det er mektig når Harms gir uttrykk for en følelse av å ikke bli født i kjærlighet, men at en vet at en kommer til å dø med kjærligheten i seg. Og her bidrar musikken virkelig til å understøtte det mektige i teksten.
Den siste låten jeg tar med er et samarbeid med Feuerschwanz, et band som var med i den tyske Eurovisionutvelgelsen i år uten å nå helt opp. Lords Of Fyre er en heftig låt der Feuerschwanz får være med og skinne da den beveger seg inn i deres musikalske univers.
Et annet samarbeid jeg vil trekke fram er med den Grammy- og Brit Female Artist of The Year nominerte cellisten Tina Guo på Ghosts. Slektskapet mellom metal og klassisk musikk er større enn mange aner. Det ser vi ved at symfonisk metal er en omfattende sjanger med mange store band og at flere metalmusikere er klassisk skolerte. Og Tina Guos bidrag på Ghosts er med på å heve den låten. The Sadness Is Everything har gjort at jeg har begynt å følge det engelske symfometal-bandet Tales of Time med sopranen Anna Maria Rose i spissen.
OK, det er et par låter som ikke helt når opp, men det forhindrer ikke at dette er et gjennomført sterkt metalalbum. Det var Eurovision som gjorde meg kjent med LOTL og jeg ble vel litt farga av det. Nå hører jeg virkelig hvorfor Iron Maiden har tatt de med på turné.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar