Stian Borgen er en ny artist, ihvertfall på platefronten, der han nå sist fredag kom ut med sitt debutalbum som soloartist. Han har både skrevet, produsert og arrangert dette albumet sjøl, og det har vært en behagelig opplevelse å bli kjent med hans musikalske univers de siste dagene. Dette er pop i singer/songwriter-stil, men med mange besøk innom andre sjangre, som rock og country/amerikana. Blant musikerne som har bidratt finner vi trompetistene Hayden Powell, som er mest kjent for sin deltakelse i ulike prosjekt innen jazz og Frank Brodahl. De er med på og gi låtene de spiller på ytterligere bredde og fylde.
Borgen har en distinkt stemme som kommer til sin fulle rett i en låt som The Painter, som også har fått internasjonal oppmerksomhet, bl. a. hos det amerikanske musikktidsskriftet Melomani. En låt full av lekenhet og minner meg en del om det vi ofte får fra vestkysten av USA.
De ti låtene er skrevet over en tidsperiode på femten år, og er på en måte en oppsummering av hvordan livet har vært og er nå. Her er fine refleksjoner rundt det livet har gitt, og vi finner betraktninger rundt religion, forhold, det å bli far og samfunnsliv for å nevne noe. Borgen forteller historiene på en måte som gjør at jeg tror på han, og som på Mary Claw bidrar trompetene på slutten tril å gjøre dette til en spennende sak.
Singles And Socks er blitt en favorittlåt her der igjen trompetene bringer fylde til den. Også her en lekenhet som er som en rød tråd gjennom denne skiva. Jeg får en følelse av at sjøl om Borgen her solodebuterer så er han en artist som er trygg på sin musikalske retning:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar