Bjølsen Valsemølle - Sanger om kjærlighet

Trond Ingebretsen er 70 år, men han og Bjølsen Valsemølle holder heldigvis koken. Trond er Oslogutt tvers igjennom og viser i mange låter sin kjærlighet til vår hovedstad. Men i sine tekster ser han også utover, han ser nasjonalt og han ser internasjonalt. Derfor er ei Bjølsenplate alltid spennende når det gjelder hvilke temaer som blir tatt opp denne gangen. For jeg holder fast ved min påstand om at Trond Ingebretsen er en av våre aller beste låtsnekkere og tekstforfattere. Det er tekster som det er lett å kjenne seg igjen i og relatere til i eget liv.

Slik føler jeg det er med åpningssporet Små Ting. Det er ofte de små ting som preger dagene, de små gledene, eller de små motgangene. Jeg føler ihvertfall ofte at de små motgangene er vanskeligst å takle, og derfor er det lett å kjenne meg igjen her:

I tittelsporet vender Ingebretsen tilbake til barndommen og sangene hans mor ga han og som faren stemte i. Det er også om viktige sanger som kommer til i løpet av livet og som følger en, sanger som er fylte av kjærlighet, skrevet i kjærlighet til noe eller noen.

Ingebretsen er trygt plassert på venstresida politisk og han har bl. a. både verbalt og gjennom musikken tilkjennegitt sine synspunkter i innvandringspolitikken og i Israel-Palestinakonflikten. Han har en datter og et barnebarn som bor utenlands fordi datterens kjære og barnets far ikke har oppholdstillatelse i Norge. I Der Land Snakker Til Himmel'n og Kjenne På Hat får både Israel og en markant Frp-statsråd sine pass påskrevet, og det er godt å høre at sistnevnte låt avsluttes med setninga: "Tida er over for hat".

Ingebretsens store idrettsinteresse har kommet fram i flere låter, som hyllesten til Terje Pedersens spydverdensrekord på Bislett som han og faren var øyenvitner til, og Marit fra Rognes, sjølsagt tilegna Marit Bjørgen. Her på denne skiva får vi historien om når han er innom kompisen Thor Gotaas mens denne arbeider med sin biografi om Oddvar Brå. Synet av skikongens treningsdagbøker ble gnisten til en ny låt, og Ingebretsen er ikke snau i beskrivelsen av dette synet:

I det hele tatt så blir jeg oppløfta av å høre denne skiva og de nye sangene til Trond og Bjølsen. Dette er nemlig et album jeg trenger i ei tid der alt ikke går på skinner. Jeg får følelsen av at jeg er ikke alene, og jeg skjønner at det er flere der ute som har det verre. Men felles er at musikken kan lindre negative tanker og det som føles vondt. Her er 12 låter som alle forteller sin spesielle historie, og jeg får det jeg ønsker og ikke minst trenger. For Trond og Bjølsen tilhører den sjeldne rasen av musikere som ikke bare gir oss den musikken vi vil ha, men også den musikken vi trenger å høre.

Til slutt tar jeg det med váre og vakre avslutningssporet Den Skinnende Elva:

Takk Trond & Bjølsen for ennå et album som vil sette varige spor i meg og forhåpentligvis mange, mange flere.

Karakter: 6.