Avgjørende trass er den norske tittelen Google Translate gir meg på den nye skiva til The Gratitudes, et band jeg ga rosende omtale på deres forrige album for to år siden. Siden sist har trommis Morten Vanebo forlatt bandet og inn er kommet Jonas Fløter Kjærnsrød.
Dette kalles visst powerpop, men for meg er det herlig livsbejaende rock som gir meg energi og glede i hverdagen. Musikk jeg virkelig trenger når verden er på sitt sprøeste som den er nå med gærne gamle gubber som styrer verden, nettroll og trollboter som går amok med hat og hets i kommentarfeltene og skremmende ytre høyre frammarsj i flere land. Da er det sannelig godt å koble av med den drivende herlige og rocka musikken som The Gratitudes gir meg.
De slår an tonen fra første riff med Warrior Soul som er min favoritt på skiva og så herlig energisk som jeg vil ha det. Dette er energi, dette er musikkglede og humør og det er plent umulig å sitte stille til! Ingvild Hammer er i toppform vokalt, så energisk og så passe arrogant som låten krever. Musikalsk er det så tett som fy, og mye skryt til allerede nevnte Kjærnsrød, "Akke" Knoff Glomstad som bl. a. gleder meg med en herlig solo og bassist Morten Lunde.
Bed of Embers er skåret over samme lest og her er det en video som også er til å smile av. De må ha hatt det skikkelig moro mens de mekket den ihop!
Born Rejected er den mykeste låten her, men likefullt nydelig og viser det fine spennet bandet har i sitt musikalske uttrykk, dette er for meg pop med en bra eim av rock.
Og til slutt må jeg bare ta med den ene låten på norsk på dette albumet. Jeg blir glad når vi får låter på vårt eget språk og Sover Du er igjen en herlig energisk låt!
Ni låter og jeg digger så og si alle. At jeg synes Curse er en tanke vel heseblesende er egentlig bare flisespikkeri, for dette er et album som er egna til å lyse opp tilværelsen hos enhver lytter med sin smittende energi og musikkglede!
Karakter: 5,5/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar