Sist jeg skrev om haldenseren Steinar Omar Østli, med Omar Østli som artistnavn var ifjor sommer i forbindelse med et album der han presenterte en del tidligere utgitte låter i en akustisk drakt. Nå er han ute med nye låter sammen med tre karer som kaller seg 1750 Halden. Og de er Marcus Berntzen (gitar), Lars Ivar Borg (bass) og Åsmund Solli (trommer).
Og jeg må si at dette er musikk som går rett hjem hos meg. Det føles ekte og nært og det er en jovialitet over musikken som jeg liker. Tekstmessig beskriver Østli igjen det livet som leves litt på skyggesida, det er ofte outsideren som får sin stemme gjennom hans tekster. Kanskje er det mennesker han møter i sin sivile jobb som journalist i Halden Arbeiderblad som danner inspirasjon for enkelte av låtene. Uansett så er dette musikk og tekster som jeg føler meg hjemme i og som jeg kan relatere til i eget liv eller når jeg ser på verden både nært og stort.
Tittellåten åpner skiva og setter tonen for hva som venter. Om det å leve sitt enkle liv der en er født og oppvokst mens en ser all dritten som foregår ute i verden. Et liv der rock'n roll er en viktig bestanddel.
Fengende Spøkelsesby følger så og jeg lurer jo på om det er Halden som beskrives her. Jeg har ikke vært der siden 2013 og har spurt kjente der om de bor i en spøkelsesby uten å ha fått noe klart svar. Fotballaget deres er ihvertfall i grei stand, jeg så Kvik slå Træff 4-0 da jeg var tilbake i min barndoms by i Molde i helga. Men når jeg hører teksten er det nok ikke så galt i grensebyen lengst sørøst i landet som tittelen skulle tilsi.
Cadillac gir perspektivet til en som lever på kant med loven, noe som Østli har vært innom før, bl. a. i Gangster fra Ingens Mann, albumet fra 2007 som jeg fant i en nå forlengst nedlagt platesjappe i Førde og som gjorde at jeg oppdaga han. Østli har også med en fin hyllest til Neil Young i en låt som bærer artistens navn.
Et liv litt på skyggesida medfører gjerne kontakt med det sterke, noe Østli og bandet beskriver godt i Kong alkohol:
Fattig liten gutt går også fint inn i skivas tematikk om å beskrive livet til folk som ikke sitter ved de øvre deler av samfunnsbordet og det betimelige spørsmålet om hvem som bryr seg om en fattig liten gutt stilles. Musikken er fengende, leken og levende og gir tyngde til tekstens budskap.
Til slutt må jeg ta med Nattas helter, mer neddempa, men likefullt aldeles nydelig musikk med vakre strengeinstrumenter og ditto pedalsteel.
Som en skjønner, mange låter å bli glad i på denne skiva. Når jeg på flere områder i livet til tider har følt meg som en outsider føles det ekstra nært når jeg møter musikk og tekster som har outsiderens perspektiv så langt framme som Omar Østli har. Derfor er dette musikk som går rett til hjertet mitt, enkelt og greit.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar