Synne Sørgjerd - Jeg går ned med dette skipet

Etter mange singler over noen år kom Synne Sørgjerd med sitt første album 31. oktober. Jeg har hørt på det en del i det siste og jeg synes dette er et forfriskende popalbum med mange låter med mye trøkk. Som i tittellåten, som også åpner skiva:

Denne låten og sju andre er skåret over samme lest, der versene er mer nedpå enn refrengene ,der det er fullt øs. Derfor er det også refrengene som bærer låtene, de er fengende og er vanskelige å sitte stille til. Tekstmessig er det slik jeg opplever det om det å leve som ung kvinne i dagens samfunn. Se & hør er om å være av den oppmerksomtssøkende typen, der det å komme på trykk i ukebladet med samme navn er et mål:

I Store åpne sår er det mye frustrasjon som må ut og de kommer også her mest ut i refrenget:

For noen dager siden så jeg et nyhetsinnslag på NRK om kåringa av kjøpesenteret med best handlemusikk, og da var det et senter som bl. a. spilte Synne Sørgjerds Hun du venter på og vi fikk også et lite glimt av en liten konsert hun hadde der. Låten var den første jeg hørte med henne og dette er en fengende og glad låt:

Når åtte av ti låter er skåret over samme lest blir det også litt skivas svakhet fordi oppbygninga blir forutsigbar. Men det hjelper på at det er fengende fine refreng det er lett å synge med på. Av de to rolige sporene liker jeg best avslutningslåten Høye hus da Aldri så vondt blir vel stillestående etter min smak.

Men for all del, Synne Sørgjerd er et friskt pust på den norske pophimmelen med flere låter som vi trygt kan kalle bangers. Derfor er dette et album vel verdt å låne ørene til!

Karakter: 4,5/6.