
Svenske Albin Lee Meldau har jeg visst om en stund og i 2021 var han med på min liste over Årets låter med Josefin, Utover det har jeg dog ikke snust på hans musikk. Men når han nå i høst kom med et par låter sammen med for meg ukjente Arvid Nero ble jeg nysjerrig. Jeg skjønte at det var et album på gang og nå på fredag kom det. Et album der de tonesetter dikt av svenske poeter. Det er rett og slett en hyllest av svensk poesi.
Og hva skal jeg si? Ja, jeg er glad i fengende musikk, men noen ganger er det det stillferdige og neddempa som treffer meg. Og det disse to karene serverer er akkurat hva jeg trenger nå. Noe stillferdig og ettertenksomt som kan få meg til å roe ned og glemme all f...skapen i verden.
Åpningssporet Här (Furorna svara) med tekst av Helmer Grundström gir meg akkurat den roen som jeg behøver og den bærer bud om at dette er ei skive som vil gi meg ro i sinnet. Det minner meg litt om et album Björn Afzelius og Mikael Wiehe kom med i sin tid, sjøl om det der var mer sanger med politisk brodd og der de sang annenhver sang. Her er det duettene som står i fokus.
Tittellåten med tekst av Carl Snoilsky og denne videoen fra studio forteller meg om to artister som bokstavelig talt har funnet tonen sammen og som trives med å lage musikk sammen. Det er vakkert rett og slett:
Barfotabarn, med tekst av poeten Nils Ferlin var låten som gjorde meg oppmerksom på dette prosjektet. En tekst som har aktualitet den dag i dag og som går rett til hjertet mitt. Med et budskap om at vi må ta vare på barna våre og gi de en ballast som gjør at de får et godt liv. Det er noe mektig over denne her:
Julbudskap skrevet av Stig Dagerman er en annen låt som gjør et dypt inntrykk. Og videoen fra et studio med vegger og gulv av tre gir en så ekte og nær atmosfære. Det er musikk som dette vi trenger nå når kunstig intelligens er inne for fullt og vil ta over for menneskene i det å skape musikk. Det denne låten viser er at ekte musikk laget og framført av ekte mennesker er uslåelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar