Lars Winnerbäck - Neutronstjärnan

Jeg var skikkelig begeistra for Lars Winnerbäcks album ifjor, Själ och hjärta, som jeg følte var et stepp opp fra Eldtuppen i 2019, da jeg oppdaget han som artist. Albumet som foreligger nå føler jeg er et lite stepp ned igjen, men ikke verre enn at dette er ei skive med flere gode låter.

Et stikkord for de låtene jeg liker her er at de er klangfulle, og en slik låt får vi allerede på begynnelsen. Min gata i stan er muligens om gata Winnerbäck vokste opp i, men kan også være en gate som har en spesiell betydning for han. Det er ihvertfall en gate der ingen kommer for å brenne koraner, som han sier det i teksten.

Är det nåt jag ska ta med har også den klangfullheten som jeg liker med dette albumet. Og igjen en tekst som er lyrisk nydelig, Winnerbäck er en låtskriver som ikke går i klisjefellene, det er tydelig. Dette er også en låt der han ser tilbake:

En sang som berører er En lampa i messing, da jeg tolker låten som å handle om en mor som lider av demens. Det kan godt hende at jeg tar feil, men sangen er om en kvinne som beskrives som en mor, og med ordene gick du inn i dimman er det nærliggende å tenke i de baner.  

Rosor & champagne er nok tilegna kona, den norske skuespilleren Agnes Kittelsen, en hyllest til kjærligfheten og livet. Også dette en meget klangfull låt, dessuten er den fengende og en som er lett å nynne med på.

Vår tid er en mektig avslutningslåt om, ja, den tiden vi lever i nå. Där isarna smeltar til en Tik-Tok beat er en enormt god beskrivelse av noe av det som kjennetegner vår tid, de store klimaendringene. I det store og det hele er dette en vilt god tekst der Winnerbäck betrakter hvordan vår verden er blitt. Grepet med å la en bakgrunnsstemme gjenta en del av det han synger gir teksten en ekstra kraft som gjør at du ikke glemmer den. Og det at en annen, yngre stemme også kommer inn og synger et vers er virkningsfullt. 

Jeg vil også trekke fram Vad gör det om hundra år, som i tillegg til en vakker melodi har dette verset som gjør inntrykk:

Jag ser att perspektivet är förskjutet
Fred och frihet säger Tack för igår
Ibland känns det som vi närmar oss slutet
Ingen säger Vad gör det om hundra år

Det er nesten så jeg får gåsehud både når jeg leser og når jeg hører dette, spesielt de to midterste setningene. Her er det et stort alvor, og Winnerbäck viser sin bekymring for verden slik den er nå.

Så er det de fire andre låtene, tittellåten inkludert som ikke helt når inn til meg ennå. Jeg savner den klangfullheten som gjør de andre låtene så gode i mine ører. Men uansett så er Winnerbäck en artist og en låtskriver som har ordene i sin makt, og han evner også å lage stor musikk til mange av de nydelige tekstene.

Karakter: 4,5/6.