Gram Parsons - 05.11.1946 - 19.09.1973

 

En spesiell dag i dag, 50 år siden et av mine største musikalske forbilder, Gram Parsons døde. Enda gikk det 34 år før jeg har et minne om han. Da Ida Jenshus sang Boulder to Birmingham, Emmylou Harris' minnesang om han på "Lyden av lørdag" i 2007. Men det var først da First Aid Kit kom med Emmylou noen år senere, med en video tatt opp i Grams minnelund i Joshua Tree, California (der han døde), at jeg oppdaget han musikalsk. Og det ble en åpenbaring. Han var halvannen måned fra 27-årsdagen da han døde av en overdose, så han rakk ikke engang å bli medlem av 27-klubben ... 

 

Musikken og dessverre også rusen ble hans flukt fra traumene fra barndommen og ungdommen, med en far som tok livet sitt jula det året Gram var 12 og en mor som bukket under for alkoholen da han var 16. Han kom fra en steinrik familie (på morsida), så penger var aldri noe problem for han. Men en barndom og oppvekst med materiell rikdom der det viktigste var å holde på fasaden og så de traumene med å miste foreldrene så tidlig satte nok sine spor.

 

Uansett, sin unge alder til tross så rakk Gram å sette dype spor etter seg i musikkhistorien. Han var den første som vågde å kombinere country og rock, og han bragte også soul og blåsere inn i countryen. Sjøl likte han ikke å bli plassert i bås, og sa at for han var det bare musikk. Likevel kalte han musikken sin "Cosmic American Music". Han bragte Emmylou Harris fram i lyset og Rolling Stone hadde han på lista over de 100 mest innflytelsesrike musikerne på 1900-tallet.

 

Det var nok de som oppfatta Gram som en bortskjemt drittsekk, men siste sangen fra hans 2. og siste album, innspilt rett før han døde og utgitt etterpå sier egentlig mye om hva han bar på ....

Vokalmessig er nok dette Grams beste låt, med The Flying Burrito Brothers som han spilte inn to album med. Opptaket er litt fake all den tid bandmedlemmene later som de spiller på andre instrumenter enn det som var deres instrumenter, f. eks. trommisen som liksom spiller elgitar. Men vokalen til Gram er ikke fake, den er på sitt mest følelsesmessige og sårbare. 

Gram var også med og prege The Byrds kansksje mest ikoniske album, Sweetheart Of the Rodeo, der han dro bandet inn i countryen. Hickory Wind er en av de fineste sangene Gram skrev.

Grams 2. og siste album, Grievous Angel er av mange regnet som et av de aller beste duettalbumene i musikkhistorien der Emmylou Harris og Gram spiller hverandre gode. Deres versjon av Love Hurts er i mine ører musikalsk magi.

Så vil jeg ta med She, fra Grams første album GP, en sang som viser hvordan han bragte soul inn i countryen:

For å forstå Grams innflytelse både mens han levde og i ettertid vil jeg peke på The Rolling Stones' countryflørt, Wild Horses. Som nok ikke hadde blitt skrevet uten Keith Richards' nære vennskap med Gram. Et vennskap Richards snakker varmt om den dag i dag. Faktisk fikk Gram og The Flying Burrito Brothers lov til å spille den inn først.

Emmylou Harris hadde et nært forhold til Gram, og det var han som først bragte henne fram i lyset. Jeg har nevnt Boulder to Birmingham, men på et av sine senere album har Emmylou også en låt som er tilegna Gram, The Road:

Til slutt låten som for alvor gjorde at jeg dykket inn i Grams musikk. First Aid Kit og Emmylou:

For dere som vil dykke mer ned i Grams liv og musikk vil jeg anbefale David N. Myers glimrende biografi Twenty Thousand Roads.

Takk Gram, for musikken du ga til verden og for det du fremdeles betyr for mange musikere og musikkelskere. Hvil i fred!