Foto: Julia Marie Naglestad/NRK
I denne delfinalen spriker det mer hos meg enn i den første, men det har vært desto vanskeligere å finne en favoritt, dvs. den låten jeg skal stemme på. Forrige gang hadde jeg en klar favoritt i Kate Gulbrandsen, jeg var ikke et sekund i tvil om at min stemme skulle gå til henne. Hun kom seg ikke til finalen, men ga meg likefullt en minneverdig låt som jeg tar med meg videre.
Denne uka begynte med en klar favoritt, så snek en låt til seg opp på sida og kjempa om tetplassen, før en 3. låt hengte seg på og til slutt vokste slik at den ble min største favoritt. Men denne gangen skulle jeg ønske at jeg hadde tre stemmer til rådighet, såpass glad er jeg i mine tre første.
Vel. da kör vi!
Sandra Lyng - Drøm d bort
Til å begynne med syntes jeg låten var rotete musikalsk, og jeg syntes na-na-na sekvensene var påtatte og unødvendige. Men så begynte jeg å høre på teksten, og jeg ble kald og skjelven. Sandra Lyng forteller om et barn som vokser opp i et hjem fylt med vold, og jeg skjønner at na-na-na-sekvensene er det beskyttende skjoldet som hun synger om. Og når hun i siste vers endrer fra "ho" til "mæ", da skjønner jeg at det er hennes egen historie. Da blir det så sterkt at det nesten ikke er å til å holde ut. Faktisk har det vært en diskusjon i fanmiljøet denne uka om dette er en tekst som er for sterk for MGP ...
Men den er her, jeg må forholde meg til den, og jeg får bare en enorm respekt for Sandra som bruker denne plattformen som MGP er til å fortelle sin ursterke historie. Og til å fortelle historien til dessverre så altfor mange barn. Og da bare må den til finalen, for å få ut denne viktige historien ennå mer.
Karakter: 5,5/6.
Swing'It - Prohibition
Etter at låtene ble sluppet midnatt søndag kveld var dette min umiddelbare favoritt til å få min stemme. Jeg er fra Molde, men jazz har aldri vært min sjanger. Bortsett fra dette da, gladjazz. Det er som å ha Ytre Suløen i MGP dette her, og jeg blir bare glad og i godt humør av denne låten her. Det svinger, jeg får fot og får lyst til å danse. Og dette er ekte musikanter som viser ekte musikkglede og som etter hundrevis av konserter over hele kloden kan dette. Jeg gleder meg til å se framførelsen og showet deres på lørdag, dette blir en tre minutters fest!
Karakter: 5/6.
Bjørn Olav Edvardsen - Turn off my Heart
Og dette er låten som først utfordra Swing'It om 1. plassen min. Helt til å begynne med var den bare der, men så begynte jeg å lytte og den berørte meg på flere måter. Først det teksten begynner med som jeg kjenner meg så godt igjen i, det at relativt små hendelser, små motganger i den store sammenhengen kan føles helt monumentale i øyeblikket og få meg totalt ut av fatning. Så er det stemmen til Bjørn Olav, som er bare nydelig følsom. Den følsomheten han legger i framførelsen bergtar meg. Derfor blir det som ved første lytt var en helt middle of the road-ballade, en vakker musikalsk opplevelse. Bjørn Olav er outsideren jeg virkelig unner å komme til finalen, men dessverre tviler jeg på at han gjør det. Men stor takk for en låt jeg vil ha med meg videre, det skal han ha!
Karakter: 4,5/6.
Alejandro Fuentes - Fuego
Flott med spansk språk og søramerikanske rytmer i MGP! Og låten er fin den. Problemet er at den er ikke mer enn nettopp fin. Den duver avgårde i den samme leia og plutselig så er den ferdig uten at noe videre har skjedd. Den utfordrer meg ikke på noe plan. Men fin er den, og det er det som berger karakteren.
Karakter: 4/6.
Elsie Bay - Love You In A Dream
Jeg tilhørte mindretallet som ikke var noen fan av Elsie Bay og hennes Death of Us ifjor, den rett og slett kjeda meg. Sånn sett er denne bedre, det er elementer her som er lystigere og som gjør låten lettere mottakelig for meg. Men fremdeles er det en låt som ikke når helt inn til meg og som derfor ikke berører meg som noen av de andre i denne delfinalen. Men til finalen går den, såpass kjenner jeg smaken til det norske folk.
Karakter: 3,5/6
Ella A - Waist
Ella er halvt brasiliansk og bodde i Brasil til hun og moren flytta til Tromsø da hun var 13. Hun kaller dette brasiliansk funk og for meg begynner det som en grei og fengende poplåt, men så kommer det noe jeg oppfatter som mekaniske partier som trekker mye ned hos meg. Faktisk såpass at det ødelegger helhetsinntrykket mitt, og det blir mye rot i mine ører. Dessverre.
Karakter: 2,5/6
Jone - Ekko Inni Meg
Her er jeg på kollisjonskurs med flertallet. Denne låten kommer til finalen, såpass kjenner jeg lusa på gangen. Men det forhindrer ikke at jeg liker absolutt ingenting av den. Det er en elektronisk beat som jeg får fnatt av, det er en autotune som er bare fæl, og hele låten er bare platt og klein. Ja, jeg er en gæmlis som pusher 60 og jeg skjønner at denne låten ikke er lagd for sånne som meg. Men likevel ber jeg, vær så snill Norge: Ikke send dette til Liverpool!
PS: Jeg har sett ESC Norges intervju med Jone, og han virker som en likandes og intelligent fyr. Han har også en mastergrad på CV-en, noe det står respekt av. Så dette her er utelukkende det at jeg simpelthen ikke klarer denne låten.
Karakter: 1/6.
Hvilke tre jeg ønsker til finalen i Trondheim Spektrum går fram av rekkefølgen jeg har presntert låtene. Men når det gjelder hvilke artister jeg tror kommer til finalen så er det Sandra Lyng, Elsie Bay og Jone.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar