mandag 3. oktober 2022

Younghearted - Raukkas on kaikki, mitä me tarvitaan

I Finland kjører de kvalitet framfor kvantitet i sin utvelgelse til Eurovision, kalt UMK. I år bestod finalen av sju perler av noen låter, og jeg hadde levd fint uansett hvem som vant. Det ble The Rasmus, men av de andre ble jeg helt betatt av trioen Younghearted, bestående av Reeta Huotarinen, Atte Ranta og Emil Korkiakoski. Deres Sun Numero er et lite mesterverk og perfekt bygd opp, der den begynner rolig og ender opp med et mektig orkester. Dette er rett og slett pop av ypperste merke.

Dette er Younghearteds 3. album, de gir tydeligvis ut album hvert 3. år etter at de to forrige kom i 2016 og 2019. Og musikken er så nydelig at jeg bryr meg ikke om at jeg ikke skjønner tekstene. Noen ganger er ikke det nødvendig, noen ganger er musikken nok til bare å nyte. Ta bare Sinä olet siellä, som har et lydbilde som jeg bare elsker. Koringen er helt magisk, og du får et blåseinstrument her også som gjør låten helt perfekt i mine ører. Og Reeta Huotarinen på vokal, for en vár og nydelig stemme!

Det som ellers er så bra med Younghearted er at dette er organisk pop, det er ekte instrumenter, det er lite eller ingenting av techno og EDM. Dette er skikkelige musikere som gir meg pop slik jeg vil ha det, med varme, med ekthet og med ekte instrumenter. Lydbildet er også variert, jeg hører at dette er skikkelig gode musikere, og vokalen til Huotarinen har jeg allerede nevnt.

Jeg har vansker med å velge låter å presentere fordi jeg er blitt glad i alle elleve. Her er vakre og stillferdige Silloin:


Dette er musikk jeg så sårt trenger akkurat nå, der nyhetsbildet er det mest skremmende jeg har opplevd i hele mitt 59-årige liv. Og da trenger jeg musikk som med sin skjønnhet kan gi meg et pusterom, gi meg en pause fra frykten. Det er akkurat det Younghearted gjør med dette albumet. Det hjelper meg til å puste i en tilværelse der framtidsfrykten er større enn hva jeg noengang har kjent. Ja, denne vakre musikken betyr så mye at jeg blir rent rørt, til tider når jeg hører på dette albumet er det så fint at jeg får en klump i halsen og nesten begynner å grine.

Her er Omenapuu, en fengende godlåt der Younghearted virkelig trår til:

Som nevnt, jeg trenger ikke å forstå hva de synger om, jeg trenger ikke å forstå hva budskapene er i tekstene når det er musikk jeg bare kan forsvinne inn i og ta en pause fra det virkelige livet. Det er en drømmende atmosfære rundt musikken, som jeg bare kan flyte inn i og slappe helt av. Avslutningssporet Rakkaus on kaikki er en slik låt. Igjen et nydelig kor som setter en ekstra spiss på låten, samt at det er en så herlig gitar her.

Og igjen har min fascinasjon for Eurovision Song Contest gitt meg musikk som berører og som utgjør en forskjell i livet mitt. For dette universet er så musikalsk mangeslungent at det er umulig å ikke finne gull. Og ofte er det i de nasjonale utvelgelsene at jeg finner det største gullet, det er ikke nødvendigvis blant de ca. 40 låtene som kvalifiserer seg til Eurovision hvert år at de fineste perlene finnes.

I år var en av de fineste perlene finsk, og de heter Younghearted! Tusen takk sier jeg bare, tusen takk for at dere med denne plata har gitt meg den musikken jeg trenger akkurat nå! 

Forresten, albumtittelen er det eneste jeg har oversatt og den er Kjærlighet er alt vi trenger. Og ja, er det noe verden trenger akkurat nå så er det kjærlighet!

Karakter: 6/6. 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar