Kyle Nix er felespiller i Texasbandet Turnpike Troubadours og det merkes godt på dette som er hans debutalbum som soloartist. Her er et fyldig lydbilde der fela er helt sentral. Ofte når et countryalbum har et fyldig lydbilde så er det overlessa og strømlinjeforma. Ikke her, dette er helt tydelig ekte vare. Nix har ikke spart på noe, albumet varer i nesten en time og har 17 spor. Men det skal sies at noen av de er korte introsnutter og mellomspill, og for min del kunne det ha holdt med det vesle introsporet som starter albumet.
Men etter det blir det heftig i Manifesto som jeg tolker som en hyllest til en bestefar som kjempa mot nazistene under den 2. verdenskrig:
Tittelsporet Lightning of the Mountain er også heftige saker. Her får jeg skikkelig "fest på lokalet"-vibber:
Etter denne livate starten roer Nix det litt ned i Sweet Delta Rose, og jeg synes det også fungerer godt. Her synes jeg også det er skikkelig bra gitarspill:
I USA kan man ta lappen når man er 16 og Shelby 65 handler om det å være 17 og ha en fet bil å råne med, som vi ville sagt det her til lands. Også her hører jeg at Nix har gode musikere med seg som er med på å gjøre mange av låtene til en skikkelig fest:
Ja, for dette er et album som er fylt med det en trygt kan kalle festmusikk, og det er lett å komme i stemning til denne musikken. Men på Josephine viser Nix og hans musikere at de også kan å håndtere låter som ikke er helt hæla i taket:
Til slutt tar jeg med Woman of Steel som jeg vil kalle skikkelig godcountry:
Som jeg nevnte i starten synes jeg Nix kunne ha sjalta ut et par av de små mellomspillene som han har supplert albumet med. Men bortsett fra det synes jeg dette er en solodebut som han kommer godt fra. Jeg blir ihvertfall i godt humør av å høre på denne skiva.
Karakter: 5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar