I begynnelsen av 2019 fikk Manic Street Preachers-vokalist James Dean Bradfield noen tekster fra poeten Patrick Jones, som omhandlet livet til Victor Jara, sangeren, teatermannen og aktivisten som ble et symbol på motstanden mot det grusomme militærdiktaturet til Pinochet i Chile. Jara ble raskt arrestert etter militærkuppet mot den sosialistiske presidenten Salvador Allende 11, september 1973 og ble torturert før han ble skutt og drept fem dager senere, 40 år gammel. Jara ble et symbol for frihetskjempere verden over og mange artister med politiske synspunkter på venstresida har blitt inspirert av Victor Jara helt opp til i dag.
Som bakgrunn for å lage plata skriver Bradfield om det på sin artistside på Spotify:
"Sometime at the start of 2019 Patrick gave me a handful of poems each of which touched on different aspects of Victor Jara's life. When I read them, I was struck by the idea that if a life means anything, it will continue after death. That thought stuck with me and made me want to turn Patrick's words into a record".
Patrick Jones er forøvrig Manicsmedlem Nicky Wires eldre bror.
11 låter har det blitt, to rent instrumentale, en med bare kor og altså åtte med tekster spunnet rundt Victor Jara's liv. Åpningssporet Recuerda forteller om to hendelser, militærkuppet i Chile i september 1973 og ødeleggelsen av den walisiske landsbyen Capel Celyn, som ble oversvømmet i 1965 for å lage et reservoar som skulle sikre vannforsyninga til industrien i byene Liverpool og Wirral. Ikke langt unna, i Machynlleth blir det annethvert år arrangert en festival til minne om Victor Jara.
En sterk sang med flere taktskifter. Jeg er vanligvis ikke så begeistret for det, og det tok noen lytt før jeg ble vant til det her også. Men jeg forstår at det må til her for å gjøre meg som lytter oppmerksom på de to historiene som fortelles samt at det her er en refleksjon over hva som huskes og hva som blir glemt etterhvert som tiden går.
Et høydepunkt på skiva er The Boy From The Plantation, sangen om Jara's bakgrunn. Den er fengende og den gir meg lyst til å vite mer om denne mannen som altså er blitt et symbol på frihetskamper verden rundt:
Thirty Thousand Milk Bottles henspeiler på programmet Pinochetjuntaen satte i gang for å gjøre seg populære hos folk, gratis melk til alle chilenske barn. Jones og Bradfield setter det her opp mot de estimerte 30000 som forsvant under diktaturet:
Without Knowing The End (Joan's Song) er tilegna Victor Jara's enke, engelske Joan Jara (født Turner) som fortsatt er i live i en alder av 93. Hun har hele tiden etter sin manns død arbeidet for å fremme hans minne, hans verdier og hans kunstneriske arv.
The Last Song handler om Allendes sjølmord da han skjønte at kuppet ville lyktes og om Jara's død. En smule neddempa, noe som er naturlig gitt det alvorlige temaet. Men uendelig vakkert opp i alt det triste, og med et budskap om at tankene lever videre, de kan ikke drepes.
Bradfield har henta musikalske inspirasjoner fra mange hold til denne plata, noe som går fram av denne artikkelen, som har gitt meg mye av bakgrunnen for sangene og de instrumentale låtene. Og jeg må være ærlig, før jeg leste denne artikkelen skjønte jeg ikke helt meninga med de instrumentale låtene. Men nå framstår de som naturlige og viktige elementer for albumets helhet. Som mektige The Mimosa Tree, komponert under inspirasjon av Joans fortelling om en familiemiddag i sin bok "An Unfinished Song". La Partida med sin litt pompøse koring er også mektige saker, inspirert av enkene til de som forsvant som lette etter sine kjære, bl. a. i Atacamaørkenen.
Jeg vil også trekke fram avslutningssporet Santiago Sunrise, om at Victor Jara's sanger fortsatt lever i det chilenske folkets bevissthet. Da det ifjor brøt ut demonstrasjoner mot dagens politiske ledelse ble det av massene bl. a. sunget Jarasanger.
Alt i alt er dette blitt en vakker hyllest til mannen som er blitt et av de viktigste symbolene for alle som kjemper mot undertrykkelse og for frihet. Musikalsk er det ikke til å unngå å høre hvilket band Bradfield kommer fra, men ved å lese om alle de andre artistene og sangene som har inspirert han når han har laget musikken til dette albumet får musikken en mye større dybde for meg. Et par småting kan jeg pirke på, men alt i alt er dette blitt ei plate som er Victor Jara og hans minne verdig.
Karakter: 5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar