Leaves' Eyes - "Sign of the Dragonhead"

Siden sist har ei uke blitt tilbragt på Tenerife, og der rakk jeg bl. a. å høre en god del på den nye utgivelsen med Leaves' Eyes, deres første etter at frontfigur og en av stifterne Liv Kristine (Espenæs) forlot bandet for to år siden. En skilsmisse som ikke var av det lystige slaget og som nok også hadde sammenheng med at ekteskapet mellom Liv Kristine og et anna sentralt bandmedlem Alexander Krull sprakk på den samme tida.

Finske Eline Siirala er den nye vokalisten og hun har sjølsagt store sko å hoppe opp i. Rent sangteknisk opplever jeg henne som en mer straight rett fram sopran enn Liv Kristine, som har mer variasjon og bredde i sin sopran. Dette er dog ikke en sterk kritikk av Siirala, hun synger aldeles ikke dårlig, men savnet etter Liv Kristine er av og til der når jeg hører på denne skiva.

Tekstene til Leaves' Eyes har vært mye prega av norsk mytologi og vikingtida og skrevet av Liv Kristine. Siste albumet med henne, "King of Kings" var da også et konseptalbum via vår første konge Harald Hårfagre, som etter sagnet samla Norge til et rike. Musikken er symfonisk metal med hovedvekt på ren vokal, men med enkelte growlingbidrag fra Alexander Krull. Det er også sterke innslag av folk, og det er de låtene som fungerer best for meg.

"Across the Sea" er et meget godt eksempel på nettopp dette, en sang som det virkelig svinger av og som har et veldig bra trøkk:

"Jomsborg", som omhandler jomsvikingene, en vikinggruppe som på 900- og 1000-tallet levde på kysten av Tyskland eller Polen er en litt røffere låt som er skåret over samme lest og som er breddfull av energi:

"Riders on the Wind" er mer lettbeint rett fram metal som har sin åpenbare styrke i det sterke folkpreget i låten. Åpnings- og tittelsporet er mer ren symfonisk metal med mindre folkpreg. Og vi hører på tekstene og ser av videoene at bandet har beholdt sin fascinasjon for vikingene og norsk mytologi sjøl uten Liv Kristine:

Det som er styrken ved dette albumet er at Leaves' Eyes har evnen til å variere sitt musikalske uttrykk. En god del metalband kjeder meg ved at alle, eller de fleste låtene durer fram på samme vis med lite variasjon. "Fires in the North" er et godt eksempel på denne variasjonen, en sang der tempoet senkes og blir et småmektig epos. Eline Siirala gjør i mine ører en av sine beste prestasjoner på skiva her:

Albumet består av 11 ordinære spor og to bonusspor som kompletterer den bra. De 11 ordinære sporene er det også instrumentale versjoner av, de legger jeg ikke vekt på her da jeg ser det mer som en gest til blodfansen.

Jevnt over synes jeg dette er et godt stykke arbeid av Leaves' Eyes. Første albumet etter skifte av hovedvokalist er aldri enkelt og sjøl om jeg til en viss grad tar meg sjøl i å tenke på hvordan Liv Kristine hadde løst oppgavene så kommer Eline Siirala godt fra dette. Det har nok vært klokt av henne og bandet og ta seg god tid med denne skiva, for at hun skulle bli trygg i rollen sin og utvikle sin stil sammen med de andre musikerne.

Karakter: 5.