Så er jeg kommet til det som i mine ører er årets rockealbum, og det er altså noen svensker som sørger for det. Ble oppmerksom på Evergrey da de pryda forsida på ei utgave av Norway Rock Magazine og derfor måtte jeg sjekke ut deres utgivelse av året.
Og bare for å få sagt det: Dette er et mektig rockealbum. Det er et par rolige låter som godt kunne ha vært sprita opp, men ellers er det alt hva jeg ønsker av et rockealbum. Herlige riff, gitarsoloer, trøkk og intensitet, det er melodiøst og en eminent vokalist i Tom Englund. På et par låter har han duett med kona Carina og Floor Jansen fra Nightwish, og det er ikke så verst det heller. I det hele tatt metal på sitt beste.
"Disconnect" er Evergrey på sitt mest intense, storslåtte og mektige:
"Passing Through" er et av mange høydepunkt, melodiøs metal med fullt trøkk:
Også mye driv og trøkk i "The Lonely Monarch":
Til slutt åpningssporet "Distance", med en aldeles herlig, om enn kort, gitarsolo. Samt et vakkert barnekor på tampen:
Det er kommet mye bra fra Sverige i år, som Sabaton, Utmarken og Hurula, men Evergrey tar kaka. Når jeg skal høre på metal er det slik de framfører det jeg vil ha det. Det må være melodiøst, og det må være framdrift i låtene, samtidig som det sjølsagt må være trøkk og energi. Jeg føler at jeg får hele den pakka med Evergrey, og som sagt: Dette er årets rockealbum for meg.
Karakter: 6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar