Highasakite

Foto fra artikkel på denne siden:  http://www.mtviggy.com/articles/highasakite-you-just-might-stop-to-check-them-out/


Highasakite har fått overstrømmende kritikker for sitt 2. album "Silent Treatment" og de har toppa VG's albumliste. (Debuten "All That Floats With Rain" fra 2012, som også fikk gode kritikker har jeg ikke hørt). Vel fortjent etter min mening. Jeg opplevde de da de avslutta Moldejazz i sommer og det var en minnerik opplevelse. Dette er musikk du kan lene deg tilbake og drømme til, Ingrid Helene Håviks stemme formelig ligger og duver behagelig over musikken. Behagelig sjøl om det er en distinkt, litt skarp stemme.

La gå at et par av sangene er det jeg vil kalle stillestående, som åpningssporet "Lover, Where Do You Live?". Det hindrer ikke meg i å like dette albumet. Det er musikk som du kan sette høyt på anlegget en dag du kommer sliten hjem fra jobb og trenger å koble helt av. Til det er denne musikken fortreffelig, jeg blir fylt med en inre ro av å høre på musikk som dette.

Min største favoritt på dette albumet er "Leaving No Traces":

Jeg er også svak for "Darth Vader", her en nedstrippa versjon:

 

"Hiroshima", en sang som musikalsk åpner som en salme. Ja, de par første taktene minner meg om "Her Kommer Dine Arme Små":

 

"The Man On The Ferry":

Til slutt "Iran":

 

Med dette har jeg presentert halvparten av et album jeg vil bli overraska over hvis ikke får en Spellemann eller to på nyåret. Og i tilfelle høyst fortjent.