Dette blir det fjerde strake studioalbumet til Lars Winnerbäck som jeg skriver om, og det tyder på en artist som jeg liker å høre på. Bl. a. fordi han har tekster som er til å grunne på, mange av de har flere lag som blir avdekket etterhvert som jeg hører på de.
Som åpningslåten Dagen som i utgangspunktet handler om å ta seg en tur til Skansen, men som utvikler seg til en tekst med mange betraktninger om det som skjer i det svenske samfunnet. Som f. eks. egenberedskap, om en har jodtabletter og et matlager, om dyrtid, om følelsen av turistskam når en reiser til et Spania der man er blitt mer negative til turister. Og om Foxtrot: Det krigas i gängen, nu ändrar man lagen / Så knäcker man koden, så gripar man barnen / Vid Sollidenscänen är man langt ifrån Räven. Et tekstlig mesterverk dette!
Den stora värden er galen, men den lilla er fin / Det finns stundar man ängstas över demokratin / Det finns stundar man helst träcker för sin gardin hörer vi i Hälsninger og spørsmålet stilles: I en verden som suger, fins det en chans? Verselinjer jeg virkelig kan relatere til og det er godt at vi har artister som setter ord på de tanker og følelser mange har i den utrygge tida vi lever i nå med gamle gale menn ved makten i noen av de største landene.
50 år i Västerås peker nok på at Winnerbäck fylte 50 på akkurat denne dagen for et år siden. En stor favoritt på dette albumet med sin klangfullhet. Og ja, det er en hyllest til Västerås, han nevner kunstgress og er det en litt skjult anerkjennelse av byens mannlige fotballag som ifjor høst sikret opprykk til Allsvenskan?
Jeg har nå presentert de tre første av de ti låtene, og det fortsetter like bra med musikalsk litt tyngre Tills vi gnistrar igjen, om en dag der den svenske Sentralbanken holder renten ved like, der regnet pøser ned i Oslo og der Trump er på TV og lyger igjen, om behovet for å få nye impulser inn i både eget liv og i parforholdet. Nordsjælland beskriver på en fin måte det som virker som en ferie i Danmark.
Siste låten jeg tar med er Livet går langsamt, tiden går fort som er en refleksjon over livet når en har passert 50:
Igjen synes jeg at Lars Winnerbäck treffer tidsånden godt med sin musikk og sine tekster og at han med det har laget et album som er verdt å lytte til mange ganger. Jeg liker det når han på en side beskriver en verden som ikke er lett å leve i, men der man likevel har en vår å lengte til, altså håpet om at ting blir bedre til slutt.
Winnerbäck er absolutt en av de beste broderfolket har å by på for tida.
Karakter: 5/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar