Haugland - Og snart kommer morgendagen

Tor Johan Haugland med etternavnet som artistnavn er ute med sitt andre soloalbum etter den sterke debuten med På vei for to år siden. Åtte låter er to mindre enn på debuten og den tikker inn på snaue halvtimen. Med mindre å velge mellom har jeg valgt ut de tre sangene jeg liker best.

Videre er en låt med nydelige harmonier om drømmen og lengselen etter å komme fram til noe bedre:

Musikken er som i debuten solid amerikana på norsk, og som jeg påpekte da er det forfriskende med amerikana på morsmålet. Trumf er også en låt med tett og godt lydbilde med en litt filosofisk tekst. 

Brente jords taktikk er albumets brudd-låt, og er da sjølsagt den mest countrypregede låten på skiva. En litt sprek beskrivelse av et brudd, for det virker ikke som det er et særlig pent brudd. Men låten handler også om å komme på rett kjøl igjen etter en slik skjellsettende opplevelse.

Dette er blitt et behagelig album å lytte til, men litt mer lavmælt enn debuten. Det merkes bl. a. på åpningslåten Ventetid som går i en mer mollstemt takt enn de tre jeg har postet her. En mer ettertenksom låt der refrenget er det som bærer låten. Fineste kjolen er også en liten perle om hun som har kledd seg i sin fineste stas før hun kaster seg ut i noe som enten bærer eller brister. Også her et lite countrydrag og historien er várt fortalt.

Som sagt er det behagelig å høre på denne skiva, ankepunktet er at jeg skulle ønske at det var et par låter til. Men jeg synes å merke en tendens nå til at album er blitt kortere, nå er det ofte slik at det varer kun en halvtime og mindre. For en tradisjonalist som meg er det litt trist, men det er nok uungåelig i en verden der vi er blitt stadig travlere og tida er blitt et mer dyrebart gode.

Karakter: 4,5/6.