Del 3 av min presentasjon av 70 godlåter fra i år.
Metalbandet Liliac tar for seg en verden som blir stadig varmere, men der kulden mennesker imellom bare blir større, en verden der urettferdigheten også blir større. En helt nødvendig påminnelse til drivende god musikk.
49. The Mavericks - The Years Will Not Be Kind
The Mavericks og Raul Malo traff meg hardt med denne låten her. Som 61-åring kjenner jeg allerede på kroppen at jeg er blitt eldre. Og tanken på at alderdom med reduserte fysiske og mentale funksjoner ikke er så mange årene unna kan ikke bare skyves vekk lenger. Musikken er dessuten umiskjennelig The Mavericks og er bare førsteklasses.
31. mai slapp den svenske rapperen C.Gambino denne låten. Fem dager senere ble han skutt og drept. Dette er en vakker kjærlighetserklæring til en kvinne en ønsker å få barn med, og iflg. svensk Wikipedia markedsførte han låten som sin absolutt siste. Rimelig morbid at det ble virkelig på en slik tragisk måte, og bare uker etter at han hadde vunnet svensk Grammis som 2023's hip-hopartist.
Denne låten sendte den iranske rapperen Toomaj i fengsel, og er et vitnesbyrd om at autoritære statsledere ser på musikk som en trussel. Toomaj viser her sin støtte til iranske kvinners kamp for frihet fra det religiøse tyranniet som hersker i Iran. Toomajs skjebne nå vet vi ikke, det gjør denne låten enda sterkere. Den er også en rett venstre til de som mener at all musikk skal være upolitisk.
46. Karin Ann - i don't believe in God
Karin Ann fra Slovakia er en av mine fineste oppdagelser av året. Et nydelig album kom hun med og spesielt denne låten og videoen gjorde inntrykk. Handlingen i videoen er mangefasettert og kan tolkes på mange måter, men kvinnefrigjøring og retten til å elske den en vil står sentralt. Og kampen for å finne seg sjøl i et samfunn som ikke helt tolererer at man elsker en av det samme kjønn. Såpass at en blir så frustrert at en tyr til bønn sjøl om en ikke tror på Gud.
45. Elles Bailey - Ballad of a Broken Dream
Denne låten med engelske Elles Bailey grep meg også sterkt i år. Om han som spiller for døra på en sliten pub. Som var den store lokale stjernen som ikke klarte å ta steget ut til massene og som i tillegg ser at hans eneste barn går til grunne i et rushelvete.
Senjahopen forteller her den nydelige hverdagshistorien om jenta som går sitt første skirenn med en spent far som tilskuer. Og det er så vakkert når jenta når hun går til sengs konstaterer at det var finere med en kopp kakao enn med pokal.
En fornøyelig og rocka låt om å gå på byen med Jesus må jo bare være med for å live opp denne lista!
42. Cody Jinks - The Sober Thing
Cody Jinks er en av de største innen den alternative countryen i USA, og flere av låtene hans er sentrert rundt det ikke å klare å leve opp til idealene i sin religiøse tro. Jeg er ikke religiøs sjøl, men likevel gjør en låt og en tekst som dette inntrykk, der Jinks beskriver den stadige kampen mot rusen kontra det å leve slik en føler at en burde gjøre.
En av mine fineste norske oppdagelser i år er Even Martinsen som i høst kom med et strålende debutalbum, og dette er en knakende god feelgood-låt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar