Meg og 4/5 av Gåte fotografert dagen før MGP-finalen.
Foto: Marit Holøien
Del 6 av min presentasjon av 70 godlåter fra 2024:
En av de som kjemper for palestinsk frigjøring gjennom sin musikk er Bashar Murad. Og når vi i hele år har måttet forholde oss til Israels grusomheter på Gaza blir palestinsk musikkunst viktig. Her synger Murad om å ha steinen som skal bli et nytt hjem for en husløs familie, men som i et vidt perspektiv også skal bli staten det palestinske folket vil kjempe for helt til den er der. Neddempet, melodiøs og vakker låt.
Den andre låten med Manizha på lista. Hun og familien flykta fra krig i Tadsjikistan til Russland da hun var barn. Hun var den siste som representerte Russland i Eurovision i -21 med kvinnefrigjøringslåten Russian Woman, og nå kjemper hun utenifra mot ondskapen som er satt i system i hennes andre hjemland. Med Candlelight ber hun alle som ønsker fred og forsoning om å holde sitt indre lys tent og levende. Slik at ondskapen ikke skal vinne.
Jeg har hatt gleden av å følge Ida Jenshus' karriere helt siden starten med Lyden av lørdag i 2007, og hun er også en av disse artistene som alltid lager god musikk. Så også på albumet hun kom med i år der jeg spesielt ble grepet av denne låten her. En sang fylt av takknemlighet til sin kjære partner som bidrar til å heve ens egen livskvalitet og til å holde ens egne indre demoner på god avstand. Slik at det ikke gjør noe om det regner ute.
17. Devin Townsend - Ruby Quaker
Devin Townsend, canadieren som mer ser ut som en anonym byråkrat enn en av vår samtids mest betydningsfulle metalmusikere ga i år ut PowerNerd, et album sentrert rundt tap og sorg. Et gjennomført solid album der jeg falt helt for overskuddslåten til slutt. Den som Townsend forklarte kom til han en morgen han våkna med tilfredsstillelsen av at dette prosjektet var i mål og han koste seg med en god kaffekopp for å nyte det. Det ble til en hysterisk fengende og kul hyllest til kaffe, noe jeg ikke hadde venta som tema for en metallåt! Townsend syntes resultatet ble så bra at han slengte den med som siste låt på albumet. En aldeles herlig humørpille dette her!
16. Singers in solidarity with Palestine - Vi må bære barna
Malin Pettersen og Daniel Kvammen er forsangere til denne gripende sangen tilegna Gazas barn og deres foreldre. Opprinnelig en svensk låt skrevet av Marit Bergman og utgitt med 40 svenske artister i mai i år. Oversatt til norsk av Marte Wulff og Charlotte Quale er den blitt et sterkt vitnesbyrd om traumene en hel generasjon av barn på Gaza har gjennomlevd de siste 14 månedene, traumer de som overlever vil bære med seg på kropp og i sinn livet ut. Det er ikke slik man bygger fred ...
Også norske BIRRI ga i år ut et konseptalbum der hun tar for seg de ulike stadiene av sorg og tap. Musikk som har fått ny betydning etter at jeg sjøl nå har opplevd sorgen tett på. Ikke minst sorgen til en mann som ikke lenger har sin kone gjennom nesten 62 år ved sin side. Det er bare tiden som kan gi lindring, men underveis er tiden både tortur og en heler. Mektig framført av en sterk stemme.
En låt som fikk en helt spesiell betydning da jeg leste gitarist og låtskriver "Akke" Knoff Glomstad i The Gratitudes beretning om hva den handler om. Han beskriver nemlig hvordan han som 13-åring holdt sin døde mor i hånden mens han venta på ambulansen, etter at hun hadde tatt sitt eget liv. Det er det fineste bildet han har av henne som vi ser i videoen og vokalist Ingvild Hammer framfører budskapet med både alvor og hjerte. En av de låtene som har gjort dypest inntrykk på meg i år.
Belarussiske NAVIBAND, som i 2017 leverte sitt lands klart fineste Eurovisionlåt Story of my Life er også artister som har måttet reise fra sitt hjemland fordi de er i opposisjon til et diktatorisk styre. Her med en vár og vakker hyllest til våre mødre, en låt som har fått en spesiell betydning for meg nå på tampen av året etter at min mor døde i slutten av november.
12. Baby Lasagna - Rim Tim Tagi Dim
Muligens den største underdoghistorien i Eurovision gjennom tidene stod kroatiske Baby Lasagna for. Som ny artist ble han ikke funnet verdig å delta i hjemlandets uttaking Dora. Men da en artist trakk seg kom han inn som reserve og resten er historie. Vant den nasjonale finalen med flere seerstemmer enn de andre låtene til sammen og gikk nesten hele veien. Ble slått av sveitsiske Nemo til slutt, men sesongens største hit kan ingen ta fra han! En sjukt fengende låt med en helt uimotståelig beat.
Jeg skammer meg ikke over å si at jeg gråt av glede der jeg stod i Trondheim Spektrum da Gåte vant årets MGP. Sjelden har jeg følt slik stolthet over vårt bidrag. Med hele meg følte og føler jeg at dette er meg som norsk, det er alt av det jeg elsker med landet mitt og vårt. At de ble sist i en traumatisk finale skjønte jeg lite av da, kanskje var det irske Bambi Thug som stjal mange av stemmene vi ellers ville ha fått. Men Gåte leverte til gull hos meg og den stoltheten og de tårene jeg kjente på i Trondheim Spektrum den lørdagskvelden i februar vil jeg uansett ha med meg livet ut.
PS: Den originale langversjonen av Ulveham kom ut sent ifjor, men siden den bearbeida ESC-versjonen kom på nyåret er den sjølsagt med på årets liste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar