Anna of the North, eller Anna Lotterud som hun egentlig heter må jeg innrømme at jeg har hørt lite på tidligere. Men da en god musikkvenninne anbefalte hennes ferske album lot jeg meg friste, og det angrer jeg definitivt ikke på!
Før jeg går videre, her er åpningslåten Bird Song, som er en perfekt måte å starte dette albumet på:
Å bli møtt med en smektende gitar på starten av et album er for meg et godt tegn, og dette er bare et så behagelig og nydelig åpningsspor. Det er slik pop jeg liker, melodiøst, fengende og med ekte instrumenter. Og det viser seg at det også er gjennomgangsmelodien på dette albumet. det er melodiøst, og låtene har, som denne her, mange spennende lag.
Kjærlighetslåten I Do You er en gladlåt som setter meg i godt humør. Den er fengende til tusen og har et refreng som sitter i hodet. Knallåt rett og slett:
Det er det samme med Nobody, også det en fengende gladlåt der jeg bl. a. er begeistret for koringa som setter en ekstra spiss på den. Og når albumet åpnet med disse tre deilige sangene så var jeg egentlig solgt. Litt moro er det også at disse tre videoene alle åpner likt, med det å våkne opp om morgenen.
Listen er den eneste låten jeg ikke får helt tak på av de 11 sporene, den blir litt stillestående etter min smak. Utover i albumet er det da også noen mer, rolige og ettertenksomme låter, men de setter seg hos meg de også. Og det er godt med den variasjonen, for da får jeg erfare bredden i Annas musikalske uttrykk. Living Life Right er et godt eksempel på det:
De like åpningene på videoene får meg til å lure på om dette er et slags konseptalbum, og da må det være om livet, slik også albumtittelen antyder. Samtidig føler jeg at det ikke er noe jeg trenger å vite, for jeg nyter uansett musikken. Men tanken på at det kan være et konseptalbum gjør at jeg også klarer å se på de 11 låtene som en helhet. Den spennvidden der, det å både se på dette som et album med 11 fine låter, og å se på de som en helhet gjør det egentlig ennå mer spennende. Mulig jeg er helt på viddene her, men det er jo dette som er så magisk med musikk, den kan tolkes i alle mulige retninger, og ingen av de er egentlig feil.
Til slutt tar jeg med Meterorite, som er en fin duett med Gus Dapperton, en artist som er helt ukjent for meg. Men han og Anna har stemmer som går godt sammen og de gjør dette til en perle av en låt:
Noen vil nok si at det er dårlig av meg å ikke oppdage musikken til Anna of the North før nå, og jeg kan gjerne heise hvitt flagg for det. Men bedre sent enn aldri, dette er ihvertfall et bevis på at det er verdt å høre på anbefalinger fra venner jeg vet har en god smak!
Karakter: 5,5/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar