tirsdag 2. april 2019

Steve Earle - Guy


Guy Clark er sammen med Townes Van Zandt Steve Earles store ledestjerner og inspirasjonskilder innen musikken. Clark og Townes var som mentorer for Earle og støtta han mye tidlig i hans karriere. Så da er det ikke så rart at Earle etter å ha spilt inn ei skive med Towneslåter for ti år siden nå også kommer med sin hyllest til Guy Clark.

16 låter har Earle fått plass til på skiva, det meste akustisk, og det hele starter med en av Clarks mest kjente låter, Dublin Blues:


Dette er blitt ei skive med mye varme og nærhet til musikken. Earle viser at han har respekt for låmaterialet og han legger sin sjel i å vise bredden i den musikkskatten Guy Clark etterlot seg. Og med denne skiva hjelper Earle meg til å få et innblikk i Clarks musikk. Noen låter kjenner jeg fra før, men Clark var ikke en artist jeg spesifikt har hørt så mye på, derfor er det mye nytt materiale for meg her.

Desperados Waiting For A Train er en av de låtene jeg kjenner, bl. a. fra The Highwaymen, en sterk og nydelig sang:


Det meste her er altså akustisk, men en låt har Earle valgt å spille inn med fullt band og rocketrøkk, Out In the Parking Lot: Dette er blitt en herlig versjon:


Den kjærligheten Steve Earle har til Guy Clarks musikk, og hva han har betydd for han som musikalsk forbilde i hans egen karriere synes jeg kommer tydelig fram i hvordan han formidler musikken. Som nevnt er dette gjort med omtanke og med respekt, samtidig som Earle etter min mening klarer å gjøre låtene til sine egne, for å si det litt klisjéaktig.

Høydepunktene er mange, og det er egentlig likegyldig hvilke jeg velger sånn sett. Her er ihvertfall Rita Ballou som er blitt en fin honkytonklåt. Her et konsertopptak der sangen begynner på 0:43:


She Ain't Going Nowhere er også en av låtene jeg kjenner fra før, også den bestalter Earle på ypperlig vis:


Dette er ei plate som jeg har kost meg veldig med de siste dagene. Et foreløbig høydepunkt for meg i år. Jeg har alltid hatt sansen for Steve Earle, og likeens som det var en stor opplevelse å høre hans tolkninger av alle perlene til Townes Van Zandt, så har det vært godt å her ta en reise gjennom musikken til hans andre store inspirasjonskilde.

Jeg sier ydmykt: Thank you Steve Earle!

Karakter: 6.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar