Molde er ikke heldivis ikke bare fotball og jazz, byen der jeg ble født og vokste opp har også fostra en stor komponist og musiker innen heavy metal. Marius Danielsen er grunnskolelærer til daglig, men på fritida lager han stor og mektig musikk og han har også klart å få internasjonale storheter med på laget.
I 2015 kom første del av powermetaltrilogien "Legend of Valley Doom". Året før hadde han da sjølveste Bruce Dickinson gjesta Molde prøvd å få han med på dette prosjektet, men ble høflig avvist. Men han viste ihvertfall at han vågde, og den som våger lykkes som regel. Del 1 av trilogien hadde jeg på 4. plass på min Arets albumliste for 2015, og nå foreligger del 2.
Dette er en powermetalopera, og da er det en handling. Kort fortalt handler det om et land og en konge som har tapt en krig mot en ond hersker og hans menn, noe som var handlinga i del 1. I starten på del 2 flykter folket til et vennligsinnet land og enkelt sagt handler del 2 om å bygge seg opp til det endelige oppgjøret med den onde herskeren som har tatt over deres land. Det handler om å finne noen våpen som symbolsk sett gir stor styrke i det avgjørende slaget. Det er noenlunde slik jeg har forstått det, men vennligst ta forbehold om at jeg kan forstått noe av dette feil.
Det viktigste for meg er uansett musikken, for den er stor, og den er enorm til tider. Og det tar tid. De 12 låtene, eller komposisjonene er vel rettest å si her varer i snaue 1 time og 15. Stian Kristoffersen trakterer trommene på de ti første låtene, Vinny Appice på de to siste. Jeg vil ihvertfall si at begge imponerer, og det å være powermetaltrommis er ingen tur i parken. Det er beinhardt arbeid, og du må ha solid med krefter og kondis.
Albumet åpner lavmælt med King Thorgans Hymn, som er en hyllest til den falne kongen. Så braker det ordentlig løs med Rise of the Dark Empire, og du føler at nå er du inne i noe stort og mektig. Gates of Eunomia er albumets korteste spor på 2:26 om ankomsten til det vennligsinnede nabolandet, en neddempa ballade. Tower of Knowledge er også noe lavmælt og balladeaktig, det er fortellingen om slaget folket tapte mot den onde herskeren og om deres falne konge, symbolet på frihet.
Men så kommer vi til Visions of the Night, og det er nå jeg føler at de store musikalske opplevelsene virkelig starter. Visions of the Night er kanskje den sterkeste og mest enorme powermetallåten jeg noengang har hørt, jeg blir helt slått i bakken. Det er Danielsen sjøl som er på vokal først i denne, og med en video med Romsdalsfjorden og Romsdalens mektige fjell som kulisser:
Danielsen har igjen fått med et knippe vokalister og musikere av internasjonal høy klasse. Jeg har ikke oversikt over hvem som er med på den enkelte komposisjonen, bortsett fra at kanskje den største av de, Michael Kiske, kjent fra Helloween. Okke som så er det tydelig at Danielsen har fått disse internasjonale størrelsene til å tro på dette prosjektet. Crystal Mountains er en hybrid av mye, men er også mektig:
Her er det egentlig bare å poste godbiter, for de kommer nå på rekke og rad. By the Dragon's Breath er intet unntak, med en rolig start før det eksploderer i skrik, rytme, energi og nydelig gitarspill. For de som elsker heftige gitarsoloer så er det plenty av de på dette albumet. Under the Silver Moon er en mektig ballade:
Så får vi Angel of Light med Michael Kiske i full utfoldelse som en av vokalistene, denne er bare herlig:
Neste er Princess Lariana's Forest, og der har også Danielsens samboer Anniken Rasmussen en rolle. Dette er den lengste komposisjonen, på over 9 minutter:
Så til slutt er det Temple of the Ancient God og We Stand Together, som peker mot oppgjørets time, som kommer i trilogiens siste del. Meget solide komposisjoner det også. På CD-utgivelsen er en ekstra versjon av Tower of Knowledge med Vinny Appice på trommer med som et 13. spor, mens på vinylutgivelsen er bonussporet en ekstra versjon av Crystal Mountains, igjen med Vinny på trommer.
Jeg må bare si at jeg er imponert over det Marius Danielsen har fått til med dette Valley of Doomprosjektet. At en vanlig grunnskolelærer fra Molde skal klare å samle et helt kobbel av internasjonalt anerkjente vokalister og musikere og få det til å bli en så mektig enhet som det her er bare et ord å bruke om: Fantastisk! Dette kan umulig være noe overskuddsprosjekt rent økonomisk, men hva det gir av storslåtte musikalske opplevelser kan ikke måles i penger. Og etter å ha hørt dette så har jeg bare et budskap til de som prediker at rocken er død: Ta dere en bolle og hold kjeft!
Her er det bare å glede seg til trilogiens avslutningsdel!
Karakter: 6.
PS: Da må jeg dessverre sette strek for årets plateanmeldelser. Om en uke sitter jeg på flyet til sørlige breddegrader for to ukers jule- og nyttårsfeiring under ganske annerledes temperaturer enn her i Norge. Den siste uka før avreise må jeg bruke til å høre gjennom en del grommusikk og på grunnlag av det sette sammen min Topp 10 av Årets album og Årets låter. Beklageligvis er det en del sikkert flott musikk som jeg har gått glipp av, jeg har flere utgivelser på lista som jeg ikke har fått tid til å høre på, men tida har ikke strukket til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar