Dawn Landes er en 80-modell fra Kentucky, men som har tilbrakt mye av sin tid i Brooklyn, New York. Sufjan Stevens, Bon Iver, Norah Jones og Justin Townes Earle er noen av de hun har samarbeida med hittil i sin karriere. Nå er Landes ute med sitt femte album, i tillegg til noen EP-utgivelser. Jeg har ikke hørt henne før, men har lånt øret til denne nye fullengderen hennes og jeg liker det jeg hører.
Spesielt de tre første låtene er fengende og drivende god country til å bli i godt humør av. Tittelsporetr åpner det hele:
Så kommer Traveling, låten jeg elsker mest av alle på denne skiva. Her er det vakre harmonier og det er en nær engleaktig vokal. Og med en video som får meg til å drømme om bare å reise, ikke ha noe bestemt mål, men der det er reisen som er det viktigste, og det å føle den friheten den gir:
Har du noen gang lurt på hvorfor whiskymerker har mannfolknavn? Det spørsmålet har ihvertfall Dawn Landes filosofert over og hun gir svaret i denne morsomme låten her:
Det er også noen roligere sanger blant de 12 som har fått plass på denne skiva og et høydepunkt blant de er søte How To Say I "Love You". Et par av sangene har også et mer religiøst perspektiv, Southern Girl og My Church uten at det trekker ned. Det er et par andre låter som litt uinteressante, men det er rent musikalsk. Jevnt over så leverer Dawn Landes et stødig, ekte og nært countryalbum. Og hun avslutter det spenstig med en duett med legenden Bobby Bare, som var med i MGP i 2012 sammen med Sie Gubbas Petter Øien. I Don't Dance avslutter et absolutt positivt album.
Til slutt så fant jeg et akustisk opptak av Wind and Rain fra Paris nå i forrige uke. En sang der Dawn Landes tar opp den skrekk og gru det er å leve i de harde orkanene som fra tid til anna rammer deler av USA:
Karakter: 5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar