mandag 8. juli 2024

The Golden Roses - Heartbreak Fixer Uppers


Nå ble jeg litt overraska, for jeg var sikker på at jeg i -21 skrev om det forrige albumet til  countrybandet The Golden Roses fra Austin, Texas, Devil's in the Details. Men det gjorde jeg altså ikke, og her står jeg med deres 3. og siste album. For etter utgivelsen sist onsdag 3. juli annonserte bandet at de etter noen show nå i juli legger inn årene. Det synes jeg er umåtelig trist, da jeg simpelthen elsker dette albumet her. Men jeg kan også forstå det. De har holdt på i ti år og har bare 2168 følgere på Spotify. Og når de på tampen av dette albumet serverer en låt som Easy Money, der musikkbransjen får sitt pass påskrevet, så er det egentlig ingen overraskelse at de nå føler at tida er inne for å gå hver til sitt. Og når en må ha to jobber i tillegg til å spille for å få det til å gå rundt så kan jeg skjønne at det er blitt vel stritt.

Bandet har bestått av John Mutchler (gitar, vokal), Heather Rae Johnson (fele, vokal), Troy Wilson (bass, backing vokal), Shawnee Rose (trommer) og Tony Rincon (pedal steel). Og de avslutter på topp synes jeg, for dette albumet er bredfullt med humørfylte, fengende og tvers igjennom gode countrylåter. Som tittelsporet Heartbreak Fixer Uppers: Dette er melodiøst og nydelig, og en tekst som er så country som det kan bli:

Jamie's Sweet Revenge er en heftig honkytonk-låt som det er plent umulig å sitte stille til. Her må en bare ut på golvet og ta en svingom:

Five Years Too Long er om et par som går fra hverandre, men kan også være en metafor på at bandet gjør det samme:

Egentlig er det hipp som happ hvilke av de tolv låtene jeg presenterer, for de er alle like bra. Spesielt liker jeg et sett midt i med denne trioen: Midnights in New Orleans, Dallas Never Happened og Guy Clark Kind of Night. Jeg velger den midterste:

John Hutchler skrev på bandets Facebookside da skiva ble sluppet: Here it is, a year in the making: our third and final album, “Heartbreak Fixer Uppers.” I set out to write an album about real life—getting older, appreciating the present, love and loss, seeking justice, and the current state of the music industry. I believe I achieved that. For the past ten years, I’ve been running the GR’s, or perhaps the GR’s have been running me. Either way, I wouldn’t trade those ten years of making music with my best friends for a million dollars. We hope you take a listen, and thank you for always being there and supporting us.

I mine ører har Hutchler og bandet virkelig lyktes med det de satte seg fore for sitt avskjedsalbum. Det har blitt slik country som jeg er glad i, enkelt, melodiøst og likevel en følelse av at dette er country av 2024. Det er trist at The Golden Roses nå skiller lag, men de gjør det ihvertfall med flagget til topps!

Karakter: 6/6.ter: 6/6. men likfullt med følelse av at det også er slik country skal være i 2024.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar