mandag 12. desember 2022

Devin Townsend - Lightwork


 

Javel, så har jeg endelig latt ørene få oppleve ei skive med Devin Townsend. Det var på tide, for å si det mildt ... For denne canadieren er en av de virkelig store innen heavy metal, og det er ikke måte på hvor mye musikk han har gitt ut med smått og stort. På profilbildet på Spotify ser han mer ut som en byråkrat eller matteprofessor enn en heavy metalmusiker, men det er kjekt å se og høre at skinnet bedrar!

Uansett, dette er musikk Townsend laget under pandemi-lockdown, og er til tider mektige saker. Et album med et sterkt maritimt preg, noe som går igjen i flere låter. Som tittellåten Lightworker, en låt med mange fasetter. Om det å rakrygget møte farer og utfordringer og være et lys for de som trenger det. Det blir ikke stort mektigere enn det:

Equinox er også mektige saker.. Som på flere låter varierer Townsend vokalmessig mellom en følsom og mild stemme til en mer aggressiv rockevokal. Det fungerer meget bra i mine ører, og her jeg kan se for meg bølger som slår mot land når jeg hører denne musikken:

Jeg liker også Call of the Void der Townsend ber oss om å beholde roen hvis verden er negativ til det vi har å gi. Det verste da er å frike ut:

Tar også med det mangeslugne avslutningssporet Children of God sjøl om det er over ti minutter langt. Og her er det bare å lene seg tilbake og nyte en mester utfolde seg, for det er musikk som har et sterkt drømmende preg. Dette kan trygt kalles en komposisjon og ikke en låt, og Townsend har her henta inspirasjon fra mange sjangre og mange musikkulturer.

Jeg har her tatt for meg det ordinære albumet med ti låter. Townsend har også gitt ut en De Luxe-utgave med ti ekstra låter. Ved nærmere ettertanke burde jeg jo ha tatt for meg det, men det ble nå denne utgivelsen med ti. Og her er det egentlig bare en låt der jeg ikke henger helt med. Ellers er dette et lite mesterverk, og Devin Townsend er en musiker jeg bare må høre mer på!

Karakter: 5,5/6.

 


torsdag 8. desember 2022

Whiskey Myers - Tornillo


Denne skiva har stått  på lista mi en stund all den tid den kom ut 29. juli, men endelig har jeg funnet tid og rom til å dypdykke i den. Dette er Whiskey Myers' 6. studioalbum, og som med det sjøltitulerte albumet som kom i 2019 har de gjort produsentjobben uten innblanding av andre. 

Dette Texasbandet står solid planta i sørstatsrocken, men med noen islett av country, og tilsammen blir dette både røft og tøft, men også melodiøst og altså mer countryaktig til tider. En balansegang jeg synes de mestrer til fulle, og som en del andre band har noe å lære av.

John Wayne åpner det hele, uten at den legendariske westernskuespilleren er nevnt i teksten. Den er om det å komme ut i livet igjen etter pandemien og om en klode som går opp i flammer, eksemplifisert med de store skogbrannene i California. Dette er herlig, tøff og melodiøs rock der frontmann Coby Cannon også gjør en strålende innsats på munnspillet. Dessuten, videoen gir meg litt John Waynefølelse, bare så det er sagt.

Feet's er mer rett fram countryrock, og med en fet blåserekke som gir både denne og flere andre låter en ekstra fres og tyngde. Denne her fenger meg som bare fy!

En låt som gjør inntrykk er For the Kids, om et ekteskap som ikke fungerer lenger, men der en ber den som er på vei ut om å holde ut noen år til for barnas skyld, slik at de ikke skal bli som dem. Litt kontroversielt, for i mange tilfeller er det bedre for barna at foreldrene skiller lag istedet for at de skal vokse opp i et hjem med kulde mellom foreldrene. Når det er sagt så klarer Coby Cannon på glimrende vis å få fram desperasjonen og sorgen som ligger i denne teksten.

Mission to Mars er en heftig låt med et kor som gir meg countrygospel-vibber. En refleksjon over milliardærene som reiser ut som romturister mens en sjøl strever med en jord som ikke lenger gir en den avlinga den gjorde før. Da er det lett å drømme om sin egen tur til Mars, som blir en metafor for frihet fra det hverdagslige åket som gir en stadig mindre penger på konroen.

Til slutt tar jeg med Other Side, en fars råd og veiledning til sitt barn. Om at ikke alt som glimrer er gull, at det beste er å satse på den trygge og stabile kjærligheten i hjemmet.


Så dette her er et nytt, sterkt album fra Whiskey Myers. Jeg digger det fete, røffe lydbildet på mange av låtene. den heftige blåserekka og den herlige koringa. Enkelte låter har et islett av blues, og jeg er ikke en bluesfyr, men Coby Cannon & co klarer å løfte de låtene også. 

Karakter: 5/6.




onsdag 7. desember 2022

Årets sanger 2022 - Demi Lovatao - Skin of my Teeth

 

Foto: Island Records

Nominert til min "Årets sang 2022" - Demi Lovato - Skin of my Teeth

Den 12. og siste nominerte til min Årets sang 2022 er den tredje om det å leve med rus. Demi Lovato overlevde så vidt en overdose for få år siden, noe låttittelen henspeiler på. Hun også forteller rått og ærlig om hvordan det er å leve med denne helsikes sykdommen, som hun omtaler den Og hun viser at den kan ramme hvem som helst, din datter, din sønn, din mor, din far. 

Beklageligvis er lyden på denne videoen i laveste laget, men jeg valgte den framfør liveframfølringa hos Jimmy Fallon, for der måtte Lovato sløyfe et par ord amerikanerne skal spares for i beste sendetid, men som i teksten understreker alvoret det dreier seg om.



mandag 5. desember 2022

Årets sanger 2022 - Dawn Landes feat. Rizo - War on Women


Nominert til min Årets sang 2022 - Dawn Landes feat. Rizo - War on Women

Den andre nominerte som er et svar til den amerikanske Høyesteretts fjerning av kvinners grunnlovsfestede rett til abort i USA. Skrevet av Dawn Landes, som jeg overvar en konsert med på Moskus i Trondheim tidlig i høst og der hun framførte sangen og fortalte at den ganske riktig ble skrevet i sinne over denne famøse avgjørelsen. Hun sa at den også var skrevet i bekymring over at hennes egen datter ikke skal få ha den samme retten som henne til å bestemme over egen kropp.

Dette er et sterkt budskap fra kvinner som vil ha kroppen sin i fred og vil ha den selvsagte rett det er å bestemme over den selv. Det skulle jo bare mangle, men dessverre er dette en rett som er under press over hele kloden. Derfor er denne låten viktig, og derfor er den en selvsagt kandidat til min Årets sang 2022.



søndag 4. desember 2022

Jonas Fjeld - To The Bone

 

Jonas Fjeld markerte sin 70-årsdag i september med å gi ut nytt album. Jeg har hørt på det nå i helga, og jeg kan bare si at dette er et album av meget god Fjeld-klasse. Det er en fin variasjon i låtene, og det er den lune Fjeld som jeg og veldig mange andre er blitt så glad i.

De to åpningslåtene er blant de fineste av de til sammen fjorten sporene på skiva og forteller meg at her kan jeg bare lene meg tilbake og ta til meg det Fjeld ønsker å gi meg. Dust in my Wallet starter det hele med et livlig lydbilde som jeg virkelig liker:


Savannah er om reisen fra Oklahoma til Georgia og en hjertens kjær. Dette er Jonas Fjeld på sitt beste, og i mine ører den fineste sangen på dette albumet. En historie fortalt så ekte og nært som bare han kan. 

Takten er ørlite skrudd opp til Little Bird. Rebekka Nilsson, som er ukjent for meg fram til nå bidrar på vokal, men uansett er hun med på å gjøre denne låten vakker. Det noe várt og trygt og godt over denne låten her, og de to stemmene går så fint ihop.

Midt på plata får vi det eneste sporet på norsk, Vi Veit Aldri, og det er godt at Fjeld har funnet plass til en sang på morsmålet. Teksten er fin livsvisdom, og musikken er livlig og glad.

A Place for Warm er av de mer rolige låtene, og er av typen lun og god. Fjeld har en stemme som oser nærhet, det er følelsen av noe som er ekte og som kommer fra hjertet. Det får meg til å slappe av og ta til meg både musikk og tekst.

 

Albumtittelen bærer også bud om at dette er ekte saker, og derfor tar jeg med tittellåten til slutt. Og med en tekst som er verdt å lytte til. Budskapet om at en ved å åpne hjertet sitt for andre rett nok øker faren for hjertesorg, men at en da også bidrar til å gjøre verden til et bedre sted er livsvisdom som er godt å ta med seg.

Summa summarum så er dette et album med den varmen som kjennetegner Jonas Fjeld, hans musikk og hans stemme. Det får meg til å slappe av og roe ned, og når jeg gjør det så har vi å gjøre med en artist som igjen har gjort mye riktig. Fjeld er en av de fineste artistene vi har, og hans katalog er intet mindre enn en nasjonalskatt. Med dette albumet har han lagt nye låter til den skatten.

Karakter: 5/6.

lørdag 3. desember 2022

Årets sanger 2022 - Little Big - Generation Cancellation


Nominert til min "Årets sang 2022" - Little Big - Generation Cancellation

Little Big er megastore i Russland. De skulle ha representert landet da Eurovision ble avlyst grunnet pandemien i 2020, men Uno ble en kjempehit og er fortsatt den låten som strømmes mest på YouTubekanalen til Eurovision.tv. Når de lager en låt og en video som viser hvordan lederne i Kreml villedet sitt folk da de gikk til krig mot sitt naboland- og folk tar de et klart standpunkt. Pinocchioøret som går gjennom hjernen til flere mennesker er så in your face som det kan bli. Propagandamaskineriet blir virkelig avslørt her.

Derfor er Little Big nå persona non grata i russiske media og musikken deres blir ikke lenger spilt i radio eller på TV. De visste hva som ville bli resultatet når de ga ut denne låten og videoen. Men de kan stå støtt, de tok ansvar ved å vise hvilke kyniske og elendige ledere landet deres har, de tok avstand fra den store forbrytelsen landet deres gjorde ved å invadere et fritt naboland. Og de gjorde det på en rett ut genial måte.

Derfor er de nominert til min Årets sang for 2022.



fredag 2. desember 2022

Årets sanger 2022 - Tove Bøygard - Amen

 

Nominert til min "Årets sang 2022" - Tove Bøygard - Amen

Den andre nominerte som handler om hvilket helvete det er å leve med rus. Teksten er historien til en som er rusavhengig, ført i pennen av Stian Soli og framført med innlevelse og sjel av Tove Bøygard. Og som med Kikki Danielsson og När giftet värkar så går dette gjennom marg og bein så det synger etter. 

Musikken er med på å styrke det sterke inntrykket, det er så dramatisk og du hører i Tove Bøygards stemme at dette er ramme alvor. Du skjønner hvor jævlig en rustilværelse er, spesielt når både ordene og musikken borer seg inn i deg. 

Derfor er dette en udiskutabel kandidat til min kåring av "Årets sang 2022"!