fredag 22. mai 2026

Kacey Musgraves - Middle of Nowhere

Kacey Musgraves er tydelig tilbake til røttene i dette albumet som kom ut for tre uker siden. Hun har vært mer pop enn country på sine seneste utgivelser, men dette her er et countryalbum som også er inspirert av western swing og meksikansk musikk. Hun er jo fra Texas og har også i en periode holdt til I Mexico og har helt tydelig henta inspirasjon av det.

Åpnings- og tittellåten henspeiler på det som Musgraves har funnet ut, at hun ikke trenger å defineres av å være i et forhold og at det er helt fint å være singel, eller in the Middle of Nowhere og å slippe å forholde seg til menn som ikke vet hva de vil med livet.

Og jeg trives veldig godt med at Musgraves har funnet tilbake til den rene countryen der hun skapte seg et navn. Jeg synes nemlig dette er en helstøpt skive som jeg har kost meg mye med de siste ukene, og det er ikke enkelt å velge ut blant de tretten låtene hun har funnet plass til. 

Dry Spell ser Musgraves med et skeivt blikk på sin lange periode som singel, i det som er blitt en kul og småfengende låt:

På enkelte spor har hun med seg en duettpartner og her vil jeg trekke fram Horses and Divorces der hun har med en annen country superstjerne fra Texas, Miranda Lambert. De har jo sine erfaringer med begge deler de to og de gjør dette til en småfestlig låt med glimt i øyet. Musikken er herlig, bl. a. med trekkspill:

Uncertain, TX er blitt en stor favoritt. Musgraves har faktisk med seg Willie Nelson, men han synger bare med og jeg fikk heller lyst til å poste denne opptredenen fra årets Coachellafestival. En opptreden preget av en herlig stemning og jeg elsker de dancehallvibbene jeg får her. Tematisk er vi igjen tilbake til menn som ikke klarer å få ut fingeren, men på tampen føler jeg også at det er en refs av hjemstatens omfavnelse av Trump. Hun har i historier på Facebook i oppseilinga til albumet vært en del kritisk til den sittende presidenten og ICE sin behandling av latinoer, så jeg tenker at denne låten også kan tolkes i den retninga:

I Believe In Ghosts er en laidback og kul låt, om et forhold det var like greit å bli ferdig med:

Det er kun avslutningssporet Hell On Me jeg ikke får under huden, det blir vel rolig og jeg føler at det ikke tar av. Men bortsett fra det er dette et glimrende album rett og slett, og den låten har ikke noe å si for totalinntrykket. Jeg kunne like gjerne ha posta Back On The Wagon, Abilene, Coyote (med Gregory Alan Isakov), Lonelist Girls, Everybody Wants To Be A Cowboy (med Billy Strings), Rhinestoned og Mexico Honey. De er alle kvalitetslåter og viser hvor inspirert Kacey Musbraves er av musikken hun har vokst opp med i Texas.

Anbefales på det varmeste!

Karakter: 6.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar