Duoen Ida Knoph-Solholm og Alexander Breidvik i The Other End er ute med sitt andre album, oppfølgeren til debuten The Sun Will Do You Good, They Said som kom våren-23 og som jeg likte meget godt.
Denne skiva her har jeg brukt tid og mange lytt på. Det har gjort den godt, for hadde jeg lagt den vekk etter et par lytt så hadde jeg gått glipp av at her er det mye godt før øregangene. Det er ikke alltid at musikk sitter tvert, men hvis en hører at det er noe og er villig til å undersøke det nærmere så finner en ofte ut at det her jo er meget bra.
Åpningslåten Magpies er behagelig, men avsluttes av en drømmende instrumental som virker litt intetsigende. I Won't Go Back starter litt psykedelisk men glir over til å bli en låt med flere musikalske detaljer som jeg setter pris på. Som et deilig munnspill og et klangfullt instrumentalparti som avslutter det hele på en nydelig måte.
Television Love har en fyldig start, bl. a. med en sterk gitar. Det gjør meg nysjerrig på hva som kommer videre, og jeg blir ikke skuffa. Dette er en gjennomført god låt med et fyldig lydbilde som pakker inn Ida Knoph-Solholms karakteristiske stemme. Skulle jeg f. eks. høre denne stemmen til en ukjent låt på radio hadde jeg med en gang skjønt at det er henne.
Peeking Over the Top er en litt rocka låt som er blitt mitt største favoritt på skiva. Den har et driv som jeg elsker og da bærer jeg over med at den blir en tanke heseblesende på slutten. For det er egentlig bare småpirk og ikke nok til å forhindre at den er inne på spillelista der jeg nominerer til min kåring av Årets låter.
Cake in the Break Room er også en spennende låt med en kul tittel. For det er jo de jobblunsjene der det blir servert kake som er de vi virkelig husker. Og vi har vel alle opplevd den kollegaen som har en egen evne til å dukke opp når det er kake på bordet!
Til slutt The Records som bl. a. utmerker seg med noen nydelige klangfulle parti som setter en ekstra spiss på låten. Og jeg legger merke til namedroppinga av Joni Mitchell. Også et parti med en herlig slidegitar trekker opp. En behagelig låt som jeg etterhvert er blitt skikkelig glad i.
Jeg må innrømme at jeg ikke har satt meg så mye inn i tekstene, men uansett så er vokalen til Ida Knoph-Solholm meget behagelig å høre på. Og Alexander Breidvik og de andre musikerne gjør dette til en sterk, helhetlig musikkopplevelse. Med andre ord et nytt album fra The Other End som jeg er blitt glad i.
Karakter: 5/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar