Within Temptation var et av de største høydepunktene for meg da jeg var på Tons of Rock på Ekebergsletta ifjor. Ikke bare leverte de et fantastisk sett avslutningsdagen, de viste også solidaritet med Ukraina ved at vokalist Sharon den Adel hadde med et ukrainsk flagg på scena, og solidaritet med det skeive miljøet og de som var blitt ramma av terror natta før. Ikke bare symbolsk gjennom flagget, men også gjennom ordene hun sa.
Og med den verden vi dessverre lever i nå er det ikke så rart at de innleder dette albumet med en låt som heter We Go To War. Ukrainakrigen er nok i tankene her, men låten er blitt enda mer aktuell med den grufulle krigen som nå pågår i Gaza. Det er så vondt at jeg til tider bare må stenge nyhetene ute fordi det blir for ille. Men likefullt trenger vi låter som dette, for å minne oss på at krig aldri er løsningen.
Metal med et symfonisk islett er noe av det beste jeg vet i metalsjangeren. Musikken blir så storslagen, og når de også har med storslått korsang på flere sanger blir bare så uendelig mektig. Det er også tittellåten Bleed Out. En låt som handler om å bryte seg fri, og når en gjør det har en også styrke til å gå gjennom sin siste vinter. Ihvertfall er det slik jeg tolker det.
Så liker jeg det melodiøse i musikken, samt rytmen. Det gjør at det er en driv i musikken som fenger meg og som gir meg energi. Og jeg har hørt så mye på denne skiva den siste uka at jeg kan si at jeg blir ikke lei av det jeg hører. Det høres i Worth Dying For, som tar opp det evig filosofiske spørsmålet om hva som er verdt å gå i døden for. Svaret finner vi i refrenget, og dette er det mest intense sporet på skiva:
When it's worth dying for
Yeah, you would give up all
'Cause in the end, now you finally see
It sets you free
When nothing else matters
It is worth dying for
Yeah, you would give up all
'Cause in the end now you finally see
It sets you free
When nothing else matters
When it's worth dying for
Den største favoritten min her er Ritual, også det en intens låt om det jeg tolker som et par som har et elsk-hat forhold til hverandre. Videoen er noe av det beste, om ikke det beste jeg har sett innen animasjon. Dette er det virkelig høy klasse over i alle ledd.
Jeg nevnte i starten det ukrainske flagget Sharon den Adel hadde med på scena på Tons ifjor, og når jeg leser og hører teksten på avslutningssporet Entertain You, så kan jeg ikke fri meg for at det er Russland og vår tids Hitler denne låten er myntet på. Ihvertfall levnes den det synges om liten ære, dette er en kompromissløs tekst som avsluttes slik:
Jeg vil også trekke fram Don't Pray For Me, som har et litt sakralt preg. Låten åpner med verselinja Will all who wish to die raise their hands. Som tittelen antyder så handler det om et ønske om at en ikke skal bli bedd for. Altså at en ønsker fra en troende person at en skal respektere den ikke-troende ved å ikke be for hen, at det på en måte blir et overgrep. Jeg kan forstå det standpunktet, sjøl om jeg som ikke-troende kan tolke det at en troende ber for meg som en måte å vise omsorg på. For meg gjør det ikke noe, men jeg kan som sagt forstå at det for andre ikke er ønskelig.
Av de elleve låtene er det bare én som jeg ikke får helt tak på musikalsk, Cyanide Love. Ellers er dette et mektig og strålende album fra et knakende godt band. Enkelt og greit! Og bare for å ha nevnt det, Sharon den Adel er en av metalsjangerens aller beste vokalister. Hun har en rekkevidde som er helt enorm, og det hun presterer på dette albumet er pur klasse. Hun lever seg så inn i tekstene og noen ganger gir vokalen hennes meg ståpels
Karakter: 5,5/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar