Cody Jinks - Mercy

Når Cody Jinks kommer med ny plate har jeg forventninger. For jeg ga 6 til "Lifers" i 2018, og det samme til "After the Fire" og "The Wanting" som kom med en ukes mellomrom i oktober 2019. Og texaneren Jinks, som er helt uavhengig og ikke tilhører noe plateselskap fortsetter med å være dønn ærlig i sine tekster. Det er en mann som har en gudstro dette her, men som ikke legger skjul på at han har sine laster. Men sjølsagt, hva som er sjølopplved og hva som er fiksjon eller inspirert av venners opplevelser, det vet jeg ikke. Uansett så er Cody Jinks en artist som sjangeren country trenger.

Om han klarer å leve opp til de forrige albumene rent musikalsk er jeg litt usikker på. Det er ikke alle låtene her som tar meg like hardt som de aller fleste på de tre ovennevnte albumene, men noen meget bra låter er det. Åpningssporet All It Cost Me Was Everything er et av de. Igjen en tekst som gjør inntrykk.

 Hurt You er en sterk, rocka låt der vi møter en jegperson som er ute etter hevn overfor en person som tydeligvis har gjort noe utilgivelig mot en. Bl. a. en herlig gitarsolo her.

Tittelåten Mercy er den mest reinhekla countrylåten på dette albumet. Vi får her høre en mer dempet utgave av Cody Jinks, og vi kan høre en følsomhet i stemmen som ikke kommer så mye fram i de mer hardtslåene låtene. En bekreftelse på at Jinks er en fullkommen countryartist.

Shoulders er blitt favorittlåten her. En anmodning til sin kjære om at når hun skal bøye kne for å be, at hun ber for skuldrene hans. Ja, jeg blir berørt av denne låten sjøl om jeg ikke er religiøs, fordi den også forteller en annen historie. Nemlig den om en bekymring for at de børene en har lagt på sine skuldre skal bli for tunge. Og det tenker jeg er noe vi alle kan relatere til.

Låttitler som I Don't Trust My Memories Anymore og When Whiskey Calls the Shots forteller også sine litt dystre historier. Og Cody Jinks er en meget god historieforteller som jeg tror på. Dying Isn't Cheap har heller ingen lystig tekst, men det er en knakende god countrysang.

Når det er sagt, det er som sagt et par låter her som ikke helt tar meg, som den ovennevnte When Whiskey Calls the Shots og Roll. Så sjøl om dette igjen er solid håndverk av Cody Jinks, så er det ørlite ned fra de tre foregående utgivelsene som jeg lovpriste skikkelig. Likevel, Jinks er fortsatt en av mine største favoritter innenfor countryen.

Karakter: 5.