Hardhaus - Prellær a

Drangedalsbandet Hardhaus er ute med sitt 2. album etter sin sterke debut for to år siden, som jeg omtalte her på bloggen. De utmerka seg da med røff sørstatsrock som begeistra meg mye, og jeg har derfor vært spent på denne oppfølgeren.

Jeg opplever vel at Hardhauds ikke er fullt så røffe på en del av låtene denne gangen. Hovedinntrykket er at de har tona ned litt sørstatsrocken og bevegd seg mer mot countryrock, uten at helt har kommet hit. Skiva er blitt en slags mellomting mellom debuten deres og countryrock. De har altså ikke fullt og helt trådd inn på territoriet til band som Rotlaus og Sie Gubba, men de nærmer seg for å si det sånn. Egentlig er åpningssporet Ny Sjans, Ny Vår et godt eksempel på det:

I det hele tatt synes jeg de tre første låtene på skiva er blant de beste av de 11 låtene, fengende gode låter som gjør at det rykker i foten. Her er Endelause Vei, en av de mer røffe låtene på skiva:

I Alt Det Du Sa merker jeg slektskapet til countryrocken, med enkelte musikalske element jeg kjenner igjen derfra:

Så på Raud Sol får vi høre litt av det mer neddempa preget over over noen av låtene:

En låt som Kvite Knokær er også neddempa musikalsk mens vi på tittelsporet Prellær A også får en liten flørt med countryrocken. Røff vokal på Vidar Heidal, og en låt som Rotlaus også fint kunne ha spilt inn på sin sunnmørsdialekt. Apropos det så synes jeg det er veldig bra at Hardhaus synger på dialekt, men et par ganger kommer det inn bokmålsord som jeg tenkte kanskje ikke hørte hjemme i dialekta, for å få rim til å gå opp. Men det viser seg at det var min manglende dialektkunnskap som gjorde seg gjeldende der!

Albumet avsluttes med Svikefulle Mari, den norske oversettelsen av klassikeren Whiskey in the Jar og forsterker inntrykket av at Hardhaus er et band som er på bevegelse fra den røffeste sørstatsrocken og til countryrock. Jeg sier ikke at det er negativt, for det er det ikke. Men jeg savner de assosiasjonene jeg fikk til f. eks. Drive-By Truckers på debutalbumet. Jeg vil forresten ile til og si at denne versjonen er en av de beste jeg har hørt på norsk:

Men sjøl om jeg ikke helt fikk det jeg venta meg så er dette et album som er godt over snittet bra.

Karakter: 5.