Gift - Cities in the Sky

Gift er et serbisk rockeband som har deltatt i den nasjonale utvelgelsen til Eurovision i to strake år. Ifjor med Haos (Chaos), i år med Liberta, en av flere sterke rockelåter om var med der. Da sang de på serbisk, noe som virker å være obligatorisk at man gjør i den nasjonale finalen i Serbia, men på dette albumet synger de på engelsk. Bandet kommer fra byen Novi Sad iflg. den lille presentasjonen på Spotify. Mer vet jeg ikke, da serbisk er et lite forståelig skriftspråk, og at jeg derfor ikke kan nyttigjøre meg Wikipedia for å få informasjon. Ser på bilder at de består av fire menn og en kvinne, og det er en av mennene som er hovedvokalist.

Og det er et album der jeg ikke er så begeistret for det første og det siste sporet, som er en remiks av Haos, men de ni låtene innimellom synes jeg er meget bra musikk. Begynner med Display, der frasen som er albumtittelen, Cities in the Sky blir brukt. En fengende og kul låt.

Det er to særtrekk jeg legger merke til. For det første at det er et band som er glad i å framheve bassen, og det er noe jeg har lært meg å sette pris på takket være Victoria de Angelis i Måneskin. Hennes sterke tilstedeværelse med sin bass i Måneskins musikk fikk virkelig ørene mine opp for bassen i rocken, og da er det kjekt å høre band som virkelig vet å verdsette bassen og dens misjon for å skape et helhetlig lydbilde. Derfor er Crystal Clear også en herlig låt. I tillegg har den et fantastisk driv som jeg elsker:

Det andre særtrekket er vokalisten som er noe i nærheten av Serbias svar på Michael Krohn i Raga Rockers. Jeg opplever at de har mye av den samme, litt arrogante tilnærmingen, og det gjør låtene ekstra spennende synes jeg.

Streets of Fashion har Gift laget video til, men der synger de på serbisk og da heter låten Grad u senci som på norsk blir Byen i skyggen. En liten nyanseforskjell der altså fra den engelskespråklige teksten på skiva, men likefullt en spennende låt med mange deilige musikalske effekter.

Så tar jeg med Without Love, også det en låt med et eggende driv. Og her synes jeg vokalisten gjør en fremragende jobb.

Så med unntak av åpnings- og avslutningssporet så er dette et glimrende rockealbum der også låter som Party Maniacs, Lonely You and Me og Never Mainstream står fram. Litt i en annen gate enn den rocken jeg vanligvis hører på, men det er meget spennende å oppdage nye band som utvider den musikalske horisonten min. Derfor er Gift fra Serbia en av mine fineste oppdagelser til nå i år!

Til slutt kan jeg ikke la være å ta med Gifts opptreden med Liberta i årets serbiske finale, selv om den ikke er med på albumet. Og igjen er det en glede å høre den sentrale plassen som bassen får i låten:

Karakter: 5,5/6.