Jeg fant denne uka et engelsk magasin ved navn "Country Music People" på Narvesen på Storkaia i Molde. Der ble jeg presentert for mange for meg helt ukjente artister, og det er tydelig at dette er et magasin som går i dybden og ikke skriver så mye om mainstreamcountryen.
Den første jeg ble frista til å teste ut var Shawn Williams, med sitt andre album "Motel Livin'", debuten "Shadow" kom ifjor. Den har jeg ikke hørt. Men her er bare å si at "Motel Livin'" er et av de mektigste albumene jeg har hørt i år, og en sterk kandidat til Årets album for meg. Ikke hovedsakelig for countryen her, men for variasjonen og det at Shawn Williams behersker alt hun gir seg i kast med. Det er bare et fåtall av låtene jeg vil kalle country, men likevel så er dette noe nært et fullkomment album i mine ører.
Og for å illustrere bredden i Shawn Williams' musikk så presenterer jeg de seks første av de 12 låtene på skiva. Det viser hvilket talent hun besitter som musiker, sanger og låtskriver.
Leave begynner helt rolig og akustisk, men helt annerledes enn jeg forventer, og med gitarspill som jeg forbinder med klassisk musikk. Men når Williams åpner stemmen og musikken kommer skikkelig i gang så kryper låten inn i meg, og jeg får et varsel om at denne skiva er noe helt spesielt:
Så kommer Touch, Love 'n' Rub der Williams viser at hun kan rocke:
Så kommer countryen, og som den kommer! Desert Baby er kanskje den mektigste countrylåten jeg noengang har hørt. Og aldri trodde jeg at jeg skulle oppleve en countrylåt som klokker inn på 7:30. Men hva gjør det når Shawn Williams gjør det så uendelig vakkert og sobert som her. Jeg glemmer totalt at minuttene går, dette bør bli en countryklassiker:
Dernest har vi Chop som også er noe helt anna, den minner meg om et vaudeville- eller cabaretnummer. Men fordundre meg så fungerer dette også og Williams gjør låten til en sann fest:
Neste er musikalsk slentrende To See You som viser seg å ha et alvorlig budskap. Det dreier seg om sjølmord, og det å forebygge at slik tragedier skjer. Det er så sterkt at jeg får gåsehud og klump i halsen, når Williams synger om vennen som tok sitt liv og stiller seg spørsmålet om hun gjorde nok. Musikalsk slentrende altså, og med duapsjua-koring som gir meg 60-tallsvibber.
Til slutt Secrets Unknown der Williams sannelig meg viser at hun også behersker blues:
Resten av skiva er også bare betagende. Be Mine Tonight er ei countryballade slik countryballader skal lyde. Og med en video som alternerer mellom to bilder, det ene er fra et motellrom med et bilde av Gram Parsons på veggen. Det gir veldig mening, Parsons kalte sin musikk for "Cosmic American Music" og det er vitterlig det Shawn Williams gir oss på denne skiva.
Get Some More er albumets rocka gladlåt der Williams teller helt opp til "six-six-six". En låt jeg får skikkelig rockefot av. Best of Me er en var låt der Williams forteller "Depressions took the best of me". En sterk låt både musikalsk og tekstmessig. I Dreams er vi litt over i countryballadelandskap igjen der fele og piano er de viktigste instrumentene. Buried Alive er mer uptempo og der viser Williams at hun også mestrer det å få inn mange ord på kort tid.
Det rolige og vakre tittelsporet Motel Livin' med countrypreg avslutter et perfekt album i mine ører. Shawn Williams har gitt meg et ei skive som er noe helt annerledes enn alt jeg har hørt ikke bare i år, men på mange år. Det var så totalt uventa at jeg skulle få servert så mangeslungen musikk og likevel oppleve at det fungerer 100%. Jeg får aldeles ikke følelsen av at det spriker fordi Shawn Williams behersker så til de grader alle musikalske stilarter og fasetter hun gir seg i kast med. Og stemmen hennes er også mangeslungen, den kan både være rent ut vakker, den er følsom og den er også rå når det trengs. Med andre ord en artist med det jeg vil kalle et enormt talent.
Ikke gjør deg sjøl den urett å ikke låne dine ører til Shawn Williams. Du vil garantert ikke bli skuffa!
Karakter: 6. (eller "six-six-six" som Shawn Williams sjøl ville ha sagt!)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar