Valdresbandet Staut er nå ute med sitt 5. album og også her har vi et band som har utvikla seg gjennom sin karriere. Countryrockband har vi nesten på hvert eneste nes her i landet, og da må man skille seg ut fra den store hopen skal en klare å skaffe seg et navn.
Det mener jeg Staut har klart. På "Ja" går de til tider bort fra countryrocken og har gitt folkemusikken større plass. Fele og trekkspill er i mange låter mye mer framtredende enn gitaren og det er et lurt trekk. Det gjør at de skiller seg ut fra den store massen med norske countryrockband, og det er musikk som det virkelig svinger av.
Morsomme tekster er det også til tider, som "Johan", om originalen som akkederer både med presten, mullaen og paven. Det er en snakkesyngelåt som skiller seg ut og vokalist Gaute Lein Ausrød håndterer den også meget bra. På den nydelige balladen "E Vil" får han godt selskap av Marie Tveiten.
"Den Eine" er vel den låten på skiva som er mest countryrock, her fra "Idrettsgallaen" for et år siden:
"Kom" derimot er en av låtene der folkemusikken får bred plass, og det er her jeg synes at Staut er best, og det er her de virkelig viser at de er et band som skiller seg ut og som altså har klart å vokse ut av den trange countryrockboksen. "Flikene Syne" er også en heftig og fengende låt med sterkt folkemusikkpreg. I det hele tatt kan en vel knapt få det mer rotekte norskt enn hva Staut til tider leverer på denne skiva.
Min konklusjon er at dette er Stauts beste album så langt, og ei skive jeg kommer til å høre mye på framover.
Karakter: 5,5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar