Lily Löwe - Löwe

 

 

Endelig kan jeg si Godt Nytt Musikkår 2022! Det har vært taust fra meg de to første ukene av det nye året, og det har vært fordi jeg har ventet på album å skrive om! Men nå er 2022 også i gang her på bloggen!

Lily Löwe, eller Lill Sofie Wilsberg som hun heter er en helt ny artist på metalscenen, og hun er nå ute med sitt debutalbum. Og jeg er skikkelig glad over at vi har en ny kvinnelig vokalist innen norsk metal. Det er ikke akkurat dagligdags, derfor er det også flott at vi her har med en sterk debut å gjøre.

Albumslippet kom sist tirsdag, dagen etter at Lily Löwe ble presentert som en av de 21 artistene i årets Melodi Grand Prix. Og der skal hun ut i Delfinale 2 med Bad Baby, som jeg mener er et av de beste sporene på skiva. Noen ganger har jeg blitt skuffet over låter enkelte artister har stilt med i MGP, fordi jeg vet at de har langt bedre låter i katalogen enn det de har stilt med. Men ikke her, Bad Bay er en fengende og melodisk knallåt, intet mindre!

Som en skjønner så er dette melodiøs metal, og det er sammen med symfonisk metal og powermetal favorittene mine i denne rockesjangeren. Både som produsent og musiker har Lily Löwe med seg ingen ringere enn Trond Holter, mest kjent som gitarist i Wig Wam og som samarbeidspartner til Jørn Lande på "Dracula: Swing of Death". At han får skinne med herlige soloer på flere låter her er bare å nyte. 

Tekstmessig er det frustrasjon over dårlige forhold og dårlige partnere som går igjen på flere av sporene. Sånn sett er dette den perfekte sjangeren for å få ut frustrasjon over partnere som viste seg å ikke være de en håpte på. Åpningssporet Scream er et solid spark til en manipulerende type som det helt tydelig har vært godt å komme seg vekk fra. Balladen Crying Game forteller også en sterk historie i så henseende:

Det melodiøse står i sentrum her, og det setter jeg som nevnt stor pris på. Det er et driv i låtene som jeg elsker. Og Lilys stemme passer i mine ører helt perfekt til dette låtmaterialet. Hun skinner på flere av låtene synes jeg. Som her på Daddy's Type:

 Hva driv angår er So Long en av de beste låtene på skiva. En aldeles herlig låt:

Men jeg vil også trekke fram 911, Handsome Whore og avslutningssporet Run som meget gode, drivende låter som sitter tvert hos meg.

Ni låter på drøye 34 minutter er det vi får, og jeg er mer enn fornøyd med denne debuten. Jeg håper at vi her har fått en vokalist vi norske metalfans kan være stolte av i mange år framover.

Karakter: 5,5.