tirsdag 24. oktober 2017

Anne Nørdsti - "Få'kke lokke meg"


Anne Nørdsti er endelig ute med sitt 9. studioalbum. Det er tre år siden forrige utgivelse, pausen skyldes bl. a. at hun fikk en datter for et år siden og er nå blitt tobarnsmamma. Slik jeg ser det er hun en av Norges aller beste entertainere og jeg tør påstå at hun hadde blitt en stjerne uansett sjanger. Derfor har jeg i flere år uten hell etterlyst henne i Stjernekamp og Melodi Grand Prix. Det kan være at det ikke har passa for henne, for jeg har vanskelig for å tro at hun ikke er blitt spurt.

Forrige utgivelse "Danser i måneskinn" var Nørdsti på sitt mest rocka. På dette albumet er hun mer tilbake til det lydbildet hun slo igjennom med. Men det er fortsatt meget fengende musikk og gode tekster for sjangeren. Dansebandsjangeren blir gjerne sett ned på av musikkeliten, ufortjent, for her som i alle andre sjangre er det flere artister som har gjort kvalitet til sitt varemerke.

Og det er kvalitet når Anne Nørdsti gir ut album. Som vanlig 12 spor og tittellåta åpner det hele med fele og et folkemusikktilsnitt, riktig fengende:

 
 "Ingenting å tape" er en fin smårocka låt. "Alle Er Unike" er en vakker sang om en grå og lurvet fugl som satt en stund på fuglebrettet før den ble jagd vekk og så fant veien til flokken sin. Nørdsti bruker den som en metafor for å muntre opp folk som føler seg som en grå fugl i mengden. "Det Var Lykkeliten" er platas mest rocka låt der Nørdsti tar oss med tilbake til sin barndom og en av de første sangene hun fikk høre. Den går over i rolige "Kan Jeg Få Et Svar", Nørdsti behersker det også meget godt da hun har en flott stemme som gjør at hun klarer å leve seg inn i tekstene. Du tror på henne rett og slett.

"Du Er Min Kvinne, Du Er Min Mann" er en fin duett med Rune Rudberg. Dette er en fin countrylåt som igjen viser styrken ved et Nørdstialbum. Hun unngår som regel å falle i klisjéfella som mange dansebandartister har en tendens til å gjøre. Musikken lager hun stort sett sjøl mens hun har flere som gir henne gode tekster.



"Slå Deg På Brøstet" er en fengende hyllest til hverdagsheltene som lyser opp livene til sine medmennesker. Så kommer en låt som mange småbarnsmødre kan kjenne seg igjen i, "Ammetåke". Med to små barn så har nok Nørdsti hatt sin del av det, og det gir da også låten stor troverdighet. "Noen Ganger i Livet" er en rolig, nydelig countrylåt tilegna Nørdstis 1 år gamle datter, mens "Sitte På Fanget" er tilbake til barndommen og det å sitte på det gode fanget til bestemor.

"Oss To" er en fin kjærlighetssang om to som endelig har funnet roen i hverandre. Rocka "Jeg Blir Gæærn" avslutter skiva, om det å være et positivt jamenneske utad når en egentlig ønsker å roe ned og ta vare på seg sjøl.


Anne Nørdsti har et godt band, og det er de samme musikerne hun har brukt i studio som hun har på veien, blant dem er samboeren Lars Westerfjell. Utenom bandet er det populære Odd Arne Sørensen på trekkspill samt en felespiller ved navn Fosshagen som bidrar.

Plata svarer til forventningene mine og vel så det, dette er musikk til å bli i godt humør av og vi trenger også slik musikk. Vi trenger artister som kan lage stemning, liv og moro og der er Anne Nørdsti blant de aller beste i landet.

Karakter: 6.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar