Revehiet - Bærbart habitat

Et nytt tilskudd til landets bandflora er Revehiet, et band fra Rogaland som presenterer seg slik på Spotify: "Myntet på ideen om å være et kollektivt tenkende band som spiller organisk og levende musikk". Og det er en proklamering som er som, ja musikk i mine ører!

Når jeg så hører på skiva og lar låtmaterialet synke inn så blir jeg gledelig overraska over at jeg er blitt så glad i denne musikken. Jeg har jo en forkjærlighet for litt uptempo fengende låter. Det er det fint lite av her, men likevel digger jeg de fleste låtene. For det er så mye musikalitet her, det er så mange spennende veier låtene tar, og det er noen små gullkorn av tekster. Samla sett blir dette altså et album som jeg mer enn gjerne hører på flere ganger sjøl om det er lite uptempo.

Ta f. eks. Signe dagen. Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg trodd at en låt med en slik tittel var henta rett fra bedehuset, istedet er det en nydelig organisk låt om det å slippe hverandre fri. Organisk, fordi det er nettopp det å bekrefte sitt postulat om sin musikalske filosofi Revehiet gjør med denne låten.

Også Fryse Fast er en nydelig låt med en tekst med utsøkte metaforer. Den litt snakkende, slentrende vokalen i versene er besnærende å høre på. Som totalpakke er dette en knallåt!

Bandet består av Kjersti Tingelstad (fele, vokal), Oddbjørn Austevik (vokal, gitar), Andreas Petersson (gitar, piano, vokal), Sindre Petersson Løvold (bass) og Rune Andreassen (trommer). Og det med fela, den gjør noe med lydbildet. Det er ikke alltid det du venter i musikk som dette, så det er oppfinnsomt og det gjør at låtene får en ekstra spiss.

Jeg liker også den ene sangen der felespiller Kjersti Tingelstad er hovedvokalist. En låt som i videoen har et enda sterkere country/amerikanapreg enn på skiva, men det forteller meg at dette bandet liker å eksperimentere og å utforske sin musikalitet.

Tennesse's Finest har også et sterkt skjær av country over seg, kanskje ikke så rart med den tittelen. En låt med vakre harmonier og som jeg derfor får godfølelse av.

Graffittikunstneren Banksy finner vi i en sangtittel med erkjennelsen av at sjøl om en har et visst talent for å tegne så blir en aldri noen Banksy. Dette er en langt mer rocka låt med fete gode riff.

Sammen med gode låter som Benjamin og Følge deg hjem byr Revehiet på et solid debutalbum som fortjener mange lyttere. Dette er et band jeg definitivt ønsker å høre mer fra framover!

Karakter: 5/6.