Det er et vemodig album som Claudia Scott har kommet med nå. Et album der musikken og tekstene bærer preg av at hun mistet sin kjære samboer i kreft for et par år siden, men også tapet av andre som stod henne nær som hun har opplevd de seneste årene. Musikken er neddempet, og vokalen er vár og ekstra følsom. Flere av låtene har kommet ut som singler eller på EP-en med fire av de som kom i november ifjor. Så jeg kan si at jeg var forberedt. Men det er godt å ha helheten her nå, der vi får Claudias vei gjennom sorgen, nakent og ærlig.
Men tittellåten, som også åpner skiva er hyllesten til bestemoren, en kvinne som ble kalt The Belle Of Singapore. Vi får et innblikk i livet til denne sterke kvinnen og Claudia forteller den med várhet, nærhet og respekt.
Men det er altså samboerens sykdom og død som på en måte er rammen rundt denne skiva, og i Baby, Don't You Leave Me This Way møter vi sorgen og fortvilelsen over den uutholdelige tanken det er å miste sin kjære lenge før en trodde at det skulle bli aktuelt. Det er om å se sin kjære bli mer og mer preget av sykdommen og å innse at dette går mot slutten. Altså noe av det vondeste vi kan gå gjennom i livet. Og egentlig er dette en sang om ventesorg, det at sorgen starter ennå mens ens kjære er i live.
You & Me & Billie er om de gode minnene, her fra sorgløse turer med båten, bare de to og det jeg tolker som hunden deres. Dette er vakkert og nært igjen, mer er egentlig ikke å si.
Da jeg for en snau måned siden skrev om debutalbumet til Caitlin Palm nevnte jeg hvor godt det var å få en kvinnelig stemme inn i norsk countryrock. Vel, en slik stemme har Claudia Scott vært i en mannsalder og vel så det, og hun har en låt på skiva som viser den siden av henne, A Pitiful Man. Den røsker litt opp i melankolien, og det er godt at hun har funnet plass til en slik låt også.
Ellers finner vi her en sterkt neddempa versjon av Kris Kristoffersons legendariske Sunday Mornin' Comin' Down, som K:M: Myrland laget en glitrende norsk versjon av med A.A's Søndags Morgen. Claudias versjon er hennes helt egen og hun gjør den på nydelig vis. Og så har hun med den engelske versjonen av Terje Tyslands klassiker Heile Livet For Dæ som han spilte inn med nettopp henne som duettpartner. Her har hun Casinoo Steel med, og dette blir like ekte og nært som i den norske versjonen, om ikke mer.
Når vi legger til Patch Of Blue Sky, Playing With Fire og Wintertime In Nashville har Claudia Scott laget et ekte og nært album som berørerlangt inn i hjertet. Et album det står stor respekt av, med låter som mennesker i sorg kan kjenne seg igjen i og finne trøst i.
Karakter: 6/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar