Nilsen's Southern Harmony er et band som er nytt for meg sjøl om de har holdt på en stund, og sjøl om frontmann Bjørn Nilsen er en kjent skikkelse i det norske amerikanamiljøet samt internasjonalt med flere låter som han har skrevet for bl. a. mange amerikanske artister. Nilsen har som en av få europeere flere ganger vært med på Frank Brown Songwriters Festival, en prestisjetung begivenhet, og det sier litt om hans standing også internasjonalt.
Dette er bandets 3. fullengder, de to forrige kom i 2010 og 2019. I låtskrivingsprosessen har Nilsen hatt med seg amerikanerne Austin Church, Ricky Whitley, Jeff Wasserman og Karren Pell. Sjølve bandet består i tillegg til Bjørn Nilsen på gitar og vokal av Erik Nielsen (munnspill), Ken Narverud (bass) og Øyvind Hansen (trommer). I tillegg er Kulsethbrødrene fra The Contenders og Geir Bertheussen musikalske bidragsytere på denne skiva her.
Jeg vil først presentere Sleepy Sidewalk Blues som er en herlig humørpille av en låt. Her er det mye spilleglede og Erik Nielsen briljerer virkelig på munnspillet!
Pray Like You Mean It er musikalsk sett en innertier av en countrylåt, den er da også nominert til Årets countrylåt på LDM Music Awards i staten New York og havnet på spillelista Hot Indie Favorites på spillelistatt til American Songwriter Magazine. Tekstmessig er jeg i stuss om den er ment forkynnende eller om den er ment å ha en ironisk distanse til det religiøse. Jeg lar det stå ubesvart og koser meg heller med musikken.
Holdin' on to Nothin' er en sterk låt om å være på bunn i livet, og både vokalen og musikken gir låten den følesesmessige atmosfæren som en slik countrylåt må ha:
Mens Mississippians er gladlåten som trengs etter melankolien i den forrige. Det er bare å slippe seg løs og bevege kroppen til denne!
Cool Sailing er en fin avslutningslåt der en av samarbeidspartnerne på låtskriversida, Ricky Whitley er med på vokal, en kar som har bare to låter og 25 følgere på Spotify. Noe som sjølsagt sier ingenting om kvalitetene en artist besitter, noe Whitley beviser her.
Denne plata er skikkelig godt country- og amerikanahåpndverk. Bjørn Nilsen lager låter som berører og sammen med meget dyktige musikere er dette blitt et album som jeg er blitt skikkelig glad i. Lonely Was My Middle Name, en nydelig hyllest til en partner som bragte en ut av ensomheten, Divine as a Day Can Be og Me in You er også nydelige låter som treffer hjertet mitt.
Karakter: 5,5/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar