Ifjor vår var jeg begeistra for debutalbumet til Ingvild Flottorp fra Åmli i gamle Aust-Agder, Derfor var det med stor forventning jeg begynte å høre på oppfølgeren fem minutter etter at den kom ut på Spotify nå fredag ved midnatt. Og det er et spennende album der vi møter en mer ettertenksom Flottorp musikalsk sett. De rolige, mer neddempa låtene er det flere av, og hun trakterer pianoet mer. Det er tydeligvis et instrument som hun føler seg fortrolig med.
Det merkes på tittelsporet, som kommer tidlig. En litt stillestående låt synes jeg, men på den annen side viser Flottorp seg her som en eminent pianospiller. Og teksten er meget god, om ønsket om å få vite eksakt hva ens partner tenker om en. Lengselen etter å vite alt rundt det.
Flere av låtene sentrerer rundt barndom og tidlige ungdomsår, og er det en rød tråd på dette albumet så er det nettopp dette temaet. Hun kommer inn på det både i rolige og mer livate låter, først i Childhood Years som er en særs fengende låt om å drømme tilbake til sorgløse barneår.
I When We Try er vi framme i tenårene og oppbrudd når en er ferdig på ungdomsskolen. En mer ettertenksom låt der Flottorp igjen viser hvor godt hun behersker pianoet. Dette er en favoritt blant de rolige låtene hos meg:
På debutplata sammenlignet jeg Invild Flottorp med Kate Bush stemmemessig. Fortsatt er det noen likheter, men ikke så mye nå. Likevel har hun en særegen stemme som skiller seg ut, litt naivistisk, og da er det absolutt ment positivt. Det virker som hun nå har funnet sin stil vokalmessig, og jeg synes at det fungerer. Det gir låtene en ekstra spiss.
Men dette er også en artist som liker å variere rent musikalsk, det merkes spesielt på Like a Child, som er det klart mest rocka sporet. Her trøkker hun også mer på vokalmessig, noe som også må til på en låt som dette. Den stikker seg ut, og jeg liker at hun og bandet eksperimenterer litt her:
For the Girls er som tittelen antyder en låt med mye girl power, samtidig som det er en skikkelig gladlåt. Og ja, når en skal vise jenters styrke så er det herlig at det gjøres med så mye humør som her. Jeg elsker både budskap og musikk, derfor er det blitt min største favoritt på skiva. Og Ingvild Flottorps bidrag til min spilleliste over Årets låter 2022:
Og på ei skive der flere låter er sentrert rundt barndom og tenår er selvsagt en vakker sang tilegna våre foreldre den som avslutter det hele. Parents er blitt en liten perle som er en verdig hyllest til de som har ledet oss på veien til de vi er i dag.
Men det er mange flere gode låter på denne skiva som inneholder tretten spor. Som Telling Me Lies som er en vakker duett med Mathias Hammersmark Olsen, en låt med meget godt samspill mellom Flottorp og hennes duettpartner. Amy har en tekst som berører, Flottorp forteller historien om Amy og hennes liv med følelse og innlevelse. Igjen en låt som er blitt til en perle med nydelig gitar og feleakkompagnement.
I begynnelsen av 20-årene er Ingvild Flottorp en meget spennende artist på den frodige norske amerikanahimmelen, eller nordicana som mange kaller denne bølgen av unge, fremadstormende og særs dyktige musikere som har satt Norge på kartet internasjonalt hva denne sjangeren angår. Jeg gleder meg ihvertfall enormt til fortsettelsen, og håper å få se henne og hennes knakende gode band på en scene nær meg snart!
Karakter: 5/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar