Jeg har tidligere anbefalt YouTuberen Grady Smith til de av dere som vil følge med på hva som skjer innenfor countrymusikken i USA. Det fine med han er nemlig at han vel så mye omtaler alternativ country som mainstream country. F. eks. er han en stor fan av American Aquarium, og han holder fram BJ Barham som en av sine favoritt låtskrivere. Han viste det også da han i 2020 kåret Gabe Lees Honky Tonk Hell til Årets Countryalbum.
I år har jeg ikke hatt så mye tid til å følge Grady, men her om dagen tok jeg meg tid til å se videoen der han presenterte det han mener er årets ti beste countryalbum. Gabe Lee er med her også, men jeg fikk lyst til å låne ørene til Gradys nr. 1, Hailey Whitters, som jeg ikke har hørt så mye på før. Egentlig hadde jeg nå tenkt å gå inn for landing hva omtale av album for i år angår, for å prøve å skrape sammen en toppliste. Men da jeg hørte på dette albumet, så skjønte jeg at Grady Smith hadde helt rett. Dette er et supert countryalbum, verken mer eller mindre!
Tittelsporet Raised er en kjekk låt om oppveksten hjemme i Iowa, men så kommer vi til en kvartett med elsklåter. Everything She Ain't er sangen en jente kan bruke for å overbevise en gutt om at hun er den beste for han, for hun er ikke bare alt det konkurrenten er, hun er også alt det hun ikke er. Glupt skrevet!
Låtene på denne skiva er så fylt med rett ut vakre harmonier, noe av det som for meg er essensielt når det gjelder country. Harmoniene må sitte, og det gjør de her, på låt etter låt. det er egentlig bare å sette seg tilbake og nyte det som blir servert ørene!
Big Family er bare den herlige låten om det å ha en stor familie (noe som ikke er tilfelle for meg), spesielt når de alle møtes til familieselskap. Da blir det hilarious for å bruke et engelsk ord, noe Whitters får så godt fram her. Og jeg elsker koret på slutten!
Jeg nevnte BJ Barham og American Aquarium, og sannelig har ikke Whitters tatt med de på Middle of America. Jeg ble skikkelig overraska der altså, og for meg som er blodfan av alt BJ Barham tar i så er denne låten bare rent gull!
Play Jane er også aldeles herlig, om det å ta en som en er, ikke prøve å forandre partneren eller vennen din.
Grady Smith sammenligner Hailey Whitters med en tidlig Kacey Musgraves, og der er jeg helt enig. For de par første albumene til Musgraves hadde mange låter som utfordra tradisjonelle syn på viktige ting i livet. Musikalsk er det mye her som minner om tidlig Musgraves, og på Everybody Oughta får vi også en tekst som viser at Whitters nok har henta en del inspirasjon fra Musgraves:
Jeg synes ikke det er negativt at Whitters minner litt om en tidlig Kacey Musgraves. For det var nydelig musikk og det er dette også. Det jeg håper er at Whitters ikke følger i Musgraves fotspor og går over til popen. Countryen trenger artister som Hailey Whitters. Som gir oss feelgoodalbum av høy kvalitet og med tekster som kan berøre, som vi kan relatere til og som kan få oss til å tenke litt.
Og apropos berøre, en låt som virkelig har berørt meg på denne skiva er Pretty Boy. Om gutten som er litt annerledes, som ikke er som de andre. Men som likevel er vakker. Altså, jeg skal være ærlig her: Jeg har en voksen sønn som har autisme. Og sjøl om denne teksten er utifra amerikanske forhold så kan jeg relatere til sønnen min her, og når Whitters avslutter med Stay Strong Pretty Boy, da griner jeg ... hver gang.
Og det er flere perler her, som The Neon, Our Grass is Legal og In A Field Somewhere.
I dag når jeg skriver dette er det nøyaktig ni måneder siden dette albumet kom ut. Så det tok lang tid før jeg oppdaget det, men akkurat i grevens tid til å bli et av de fineste albumene jeg har hørt i år. Og Pretty Boy er min nr. 1 countrysang i år, definitivt!
Karakter: 6/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar